Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Analyse av VillandenSkriv ut Utskrift
Analyse av det verdensberømte skuespillet til Henrik Ibsen, samt andre tolkninger og generelle fakta.
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


’’Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra han med det samme…’’

 

Skuespillet Villanden ble skrevet av den verdensberømte forfatteren Henrik Ibsen i herrens år 1884, og består av til sammen fem akter, som alle er fordelt på 1 scene.

 

1.    Akt.

 I første akt, også kalt eksposisjonen, blir vi kjent med en av de viktigste personene i stykket, Hjalmar Ekdal, som er i et middagsselskap hos grosserer Werle. Selskapet blir holdt i ære for Gregers, sønnen til grosserer Werle. Hjalmar og Gregers er gamle skolekammerater som ikke har sett hverandre på 16-17år. De begynner å snakke om årene., og slik finner på vi og Gregers ut at Hjalmar og Gina er gift. Gina pleide å være hushjelp i grosserer familien, i den perioden hans mor lå for døden, og det er slik Gregers kjenner henne.

 

2. Akt

I andre akt blir vi litt bedre kjent med Hjalmars kone Gina og hans elskede datter Hedvig. Som nevnt tidligere er Hjalmar i et middagsselskap hos grosserer Werle og Hedvig gleder seg veldig til han kommer hjem, fordi han har lovet å ta med noe godt til henne. Det virker utifra handlinger, og ting som blir sagt, at Hedvig er veldig glad i faren sin, og at også Gina har et svært godt forhold til Hjalmar. Det kan virke som om de begge ser opp til han, ikke minst Hedvig.

 

Senere å på kvelden kommer gamle Ekdal hjem, som har fått seg litt skrive arbeid av tidligere "partneren" sin grosserer Werle, så han slipper å sitte hos fæle madam Eriksens restaurasjon. Etter en stund kommer Hjalmar hjem. Han skryter om at han har vært en stor suksess i selskapet og spiller stolt, mens egentlig dro han tidlig fordi han ikke følte seg velkommen. Hedvig er skikkelig spent over hva faren har tatt med til henne, noe som Hjalmar selvfølgelig har glemt, og gir henne derfor en spiseseddel (meny) istedenfor. Hedvig blir veldig skuffet, noe som det ikke en gang ser ut som at Hjalmar legger merke til, og vi får for første gang et glimt av Hjalmars selvmedlidenhet og egoisme. Senere får de besøk av Gregers som har kranglet med sin far, som han aldri egentlig har hatt et godt forhold til. Hjalmar og Gregers kommer i prat igjen, og Gregers får vite at Hedvig antakeligvis kommer til å miste synet. Det er arvelig påstår Hjalmar. Ekdals mor hadde også svakt syn. De snakker om alt mulig, og har det ganske så koselig, deriblant kommer de inn på Ekdals jeger egenskaper. Ekdal kommer inn, og forteller de to historien om villanden. Det ene fører til det andre, og til slutt ser de seg nødt til å vise Gregers loftet som er en kunstig skog de har i leiligheten. Her holder de både kaniner, høns, duer og sist men ikke minst en and. Det var ikke hvilken som helst and, det var en villand. Andre akt avsluttes med at Gregers leier værelset hos familien Ekdal, noe vi merker at Gina ikke er så alt for begeistret over.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

3. Akt  

Tredje akt starter med en dialog mellom Hedvig og Gregers, som snakker om villanden og Hedvig sin skolegang. Plutselig hører de et skudd fra loftet., og Hedvig forklarer at det er Ekdal og Hjalmar som er på jakt. Hjalmar kommer ned for å spise frokost, og forteller at pistolen er en viktig del av familiens tragedie. Med det så mener han det som skjedde med han og Ekdal for et par år tilbake. De begge hadde prøvd å ta sitt eget liv med den pistolen. Han forteller også om "eksperimentet" han holder på med. Grosserer Werle kommer også innom på et ganske intenst besøk for å snakke med sin sønn. To av Hjalmars venner var også tilstede under frokosten, Relling og Molvik.

 

Tredje akt ender med at Gregers tar Hjalmar med på en spasertur. Gregers vil avsløre alle løgner og hemmeligheter i hjemmet til Hjalmar og prøve å redde familien, så Hjalmar og Gina kan ha et ærlig ekteskap. Dette kaller han sin livsoppgave.

 

4. Akt

Hjalmar kommer hjem fra spaserturen og er sint. Og vi forstår med det at Gregers har begynt å utføre sin livsoppgave. Hjalmar spør Gina om barnet har rett til å leve under hans tak, og om at det er hans eller grosserer Werle sitt. Igjen får vi glimt av Hjalmars egoisme. Gina svarer at hun ikke vet., etter hvert innrømmer hun også at hun tidligere har hatt et seksuelt forhold med grosserer Werle før hun giftet seg med Hjalmar. Det kommer et gavebrev fra grosserer Werle om at han skal gi Ekdal 100 kr i måneden fra den dag av, og til hans dødsdag. Senere skal Hedvig overta denne gaven. Hjalmar river i stykker gaven på Gregers oppfordring, og begynner å ramse opp en hel masse ting som kan tyde på at Hedvig ikke er hans barn. Blant annet at grosserer Werle har svakt syn, akkurat som Hedvig, og dessuten har Werle har hjulpet Gina og Hjalmar mistenkelig mye. Han fikk Hjalmar og Gina gift, og nå skal han også hjelpe datteren deres. Han er litt for opptatt av henne mener Hjalmar.

 

Alt dette fører til at Hjalmar drar ut, med ordene om at han aldri vil se verken Gina eller Hedvig igjen. Hedvig bryter sammen i gråt. Fjerde akt avsluttes med at Gregers overtaler Hedvig til å ta livet av det hun elsker mest i denne verden, ”Villanden”. Han forteller henne, at hvis hun ofrer den, for Hjalmar sin skyld, så kanskje han vil vende tilbake til dem igjen. Hun bestemmer seg så for å hun prøve dette.

 

5. Akt

Det er Hedvig sin fødselsdag og Hjalmar har ikke vært hjemme i hele natt. Det viser seg at han har vært hos Relling og Molvik, som begge bor i samme gård. Relling er en lege, mens Molvik er en prest. Hedvig spør gamle Ekdal om hvordan man skyter en villand. Ekdal lærer henne hvordan ved å fortelle at man skal skyte dem i brystet, det er det sikreste. Litt etter kommer Hjalmar hjem, han sier at han bare har kommet for å hente tingene sine, men finner konstant på unnskyldninger for å ikke forlate hjemmet. Han limer til og med sammen gavebrevet fra grosserer Werle. Dessverre kommer Hedvig inn i rommet, og Hjalmar kaller henne en masse ting, deriblant sier han at han ikke vil vite av henne. Deretter kaster han henne ut av rommet.

 

Etter hvert kommer Gregers inn, og han ønsker at familien skal begynne forfra. Det er tydelig at Hjalmar også ønsker dette, men han vet ikke helt hva han skal tro om Hedvig. De hører et skudd fra loftet, og alle tror at det er gamle Ekdal som er på jakt, men Gregers forklarer at det var ’’’Hedvig som ofret til ære for deg Hjalmar, ved å drepe villanden.’’ Hjalmar blir kjempe glad. Men det viser seg imidlertid at det ikke er villanden, men Hedvig som ligger død med pistolen fastklemt mellom fingrene.

 

Dr. Relling undersøker henne og det viser seg at hjertet er truffet og det er indre blødninger. Hjalmar ble lei seg for å ha jagde henne vekk. Men det later ikke til å være noen vedvarende sorg, og han tror heller ikke at Hedvig drepte seg selv, men at hun bommet på villanden. Men dette kan også bare bli sett på som nok en livsløgn i et allerede svært så fult nett av løgner.

 

I eksposisjonen av stykket befinner vi oss i grosserer Werles hus, hvor Hjalmar er på et middagsselskap. Selskapet blir holdt i ære for Gregers, som er sønnen til grosserer Werle. Vi får vite at Gregers har vært borte i 16-17 år og at han er en gammel skolekamerat av Hjalmar.

 

Det var Gregers som inviterte Hjalmar, både for å treffe en gammel kamerat, men også fordi grosserer Werle hadde et dårlig forhold til Hjalmar pågrunn av fortiden. Med fortiden tenker jeg på fengslingen av Hjalmars far, som vi også får vite i eksposisjonen, når Gregers og hans far snakker sammen.

 

Det kommer tydelig frem at Gregers ikke liker sin egen far, man kan vel egentlig si at han avskyr han. Og det er som sagt nettopp derfor Gregers har invitert Hjalmar, både for å treffe en gammel skolevenn, men også for å bringe sin egen far i forlegenhet.

 

Når det gjelder Hjalmar og Gregers, begynner de å snakke om årene som har gått siden sist de så hverandre, og det er slik både vi og Gregers finner ut at Hjalmar og Gina er gift. Gina er en vakker ung dame som pleide å være hushjelp i grosserer familien, i den perioden Gregers mor lå for døden. Denne måten å legge frem handlingen på er så typisk for Ibsen at jeg bare måtte påpeke det. Dette er et klassisk eksempel på bruken av retrospektivteknikk. Altså tilbakeblikk. Vi får også mistanke til at det skal ha foregått et tidligere forhold mellom grosserer Werle og Gina, under morens dødsleie.

       

I eksposisjonen får vi også sterk mistanke til at Gregers far tidligere har hatt et seksuelt forhold til Hjalmars kone Gina, og at Hedvig egentlig er hans barn.

 

Handlingen blir presentert på en meget gjennomtenkt måte og bygger seg stadig opp mot et klimaks. Vi får gjennom dialoger mellom ulike mennesker et innblikk i fortiden og dens problemer.

       

Konflikten i dramaet går ut på hvor vidt en har rett til å fortelle den egentlige sannheten, når andre lever så godt på livsløgnene sine. Har Gregers Werle rett til å manipulere Hjalmar, sin gamle og eneste venn, på denne måten? Blir mennesker lykkeligere ved å se sannheten i øynene, eller har vi bruk for illusjoner for å kunne overleve? Disse spørsmålene stiller Henrik Ibsen i ”Villanden”.

Selv mener jeg at temaet i dramaet er kampen mellom sannhet og løgn. Er det egentlig alltid like lurt å vite sannheten om alt og alle? Jeg tror menneskene i ”Villanden” lever bra på sine livsløgner. ” Det man ikke vet, har man ikke vondt av.”

” Tar de livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar du lykken ifra ham med det samme”, blir det sagt i ”Villanden”. Menneskene lever på en livsløgn, de dikter seg en verden som er mye bedre enn den verdenen de i realiteten lever i. Dette er noe alle mennesker gjør, det er slik vi kommer og gjennom hverdagen. Et eksempel på dette kan være denne kunstige skogen som gamle Ekdal, faren til Hjalmar, har på loftet.. Det er ingen ordentlig skog, men en livsløgn. Ekdal var tidligere kompanjong sammen med Grosserer Werle, men på grunn av noen ulovligheter ble Ekdal fengslet, mens Grossereren slapp billig fra det. Nå har han laget han seg en verden, en liksomskog på mørkeloftet av gamle juletrær han har fått tak i, og satt ut noen kaniner som han jakter på.

Det bor også en villand oppe på loftet i liksomskogen som Hedvig er veldig glad i. Villanden kan bli sett på et symbol på frihet. Den var en gang fri og levde et lykkelig og bekymringsløst liv. Den trodde at livet alltid ville være slik, men nå er den skadesutt og fanget oppe på et mørkeloft. Slik er det også med menneskene i dramaet, de lever alle et bekymringsløst liv, alle på sin livsløgn, men tilslutt ble også de skadeskutt og innhentet virkeligheten da Gregers banket på døren. Villanden trodde den kunne fly akkurat hvor den ville. Menneskene i stykket trodde de kunne leve bra på livsløgnene sine. Menneskene sammenliknes med villanden. De mistet til slutt sin ’frihet’, sitt liv, akkurat som den.

Faren til Hedvig, Hjalmar Ekdal, har også livsløgn. Han fantaserer om en oppfinnelse, men som man raskt forstår ikke blir noe av, og som han innerst inne også vet selv at det ikke kommer til å bli noe av.

       

Men dette er måten de kommer seg gjennom hverdagen på. Så lenge de har livsløgnen sin, er de også lykkelige. Men så fort denne løgnen blir tatt fra dem, blir også hele livsgrunnlaget deres revet bort. Alle mennesker trenger en livsløgn, også Gregers. Han har jo diktet opp en livsoppgave, har han ikke? Og han lever på den løgnen at sannheten alltid er den beste utveien.

 

I dette skuespillet er alle i den stakkars Ekdal familien ofre. Men mest av alt går det ut over det stakkars barnet Hedvig. Hele tragedien begynner den dagen Gregers banker på døren til den stakkars familien. Han tviholder på selv at han har kommet for å hjelpe dem, mens det han egentlig har kommet for, er for å leve ut sin egen livsløgn, sin livsoppgave.

 

Men alle lider, til og med Gregers, fordi alle får sin livsløgn så brutalt revet vekk fra seg. Gina mister nesten sin mann, Hjalmar mister nesten sin familie, hans eneste glede. Og Gregers mister sin tro på mennesket, og må leve resten av livet i visshet om hva han har gjort. Mens Hedvig, hun er den som lider mest. Hun mister sitt liv, både bokstavelig, og metaforisk talt.

       

Utviklingsmessig er det ikke så mange personer so gjenomgår noen særlig stor personlighets utvikling. I slutten av stykket er Hjalmar fremdeles den gamle selvopptatte, barnslige og egoistiske seg. Noen kan diskutere på det faktum at det virkes som at han modner mer, men dette kommer i så fall ikke godt nok frem i filmen, og derfor mener jeg også at dette ikke stemmer. Gina kjenner vi egentlig ikke så godt, så det er vanskelig å si om hun har gjennomgått non store personlighetsforandringer. Men det virker ikke slik, siden hun fremdeles lever under det store dominerende barnet hun har til mann. Hedvig går nok ikke gjennom en personlighetsforandring, men hadde hun ikke drept seg selv er jeg ganske sikker på at hun ville ha gjort det. Den eneste jeg kan si gjennomgår noen særlig forandring er Gregers. Men det er mer en slags åpenbaring han får. enn en forandring av seg selv.

 

For å hindret at Hedvig tok sitt eget livet hadde det krevds voksne mennesker som klarer å kommunisere på tross av motgang. Hjalmar var dessverre ikke så voksen, og derfor førte det tragisk nok til Hedvigs død. Hvis man snakker om Hedvigs øyeproblem så er det nok dessverre ikke så mye man kunne gjort for henne. Man hadde el bare ikke kunnskapen på den tiden. Men man skulle fortalt henne sannheten slik at kunne fått et par briller, og fremdeles gått på skolen. Det at hun er så ensom, og så konsentrert rundt bare noen få personer i livet sitt gjør også så hun blir veldig sårbar for forandringer, samt veldig usikker.

 

Stykket er fremdeles veldig aktuelt i Norge, og resten av verden fordi det er et veldig bra og spennende stykke. Det er fult av intriger, hemmeligheter, og frempek, som gjør at man får lyst til å se videre. Det er spennende å se om man har tolket ting riktig. En annen grunn til at stykket fortsatt veldig aktuelt, er fordi temaet i stykket også er en sentrale del av hverdagen vår. Alle mennesker, også i dag, lever på en livsløgn. Og det kan være spennende å reflektere over hvilken livsløgn som er ens egen.

       

Men dessverre tror jeg nok ikke at dette er noen av grunnen til at skuespillet leses av mange skoleklasser. Grunnen til dette er vel heller at de blir tvunget til det av diverse ulike lærerplaner.

 

Personlig syns jeg filmen var svært spennende, og jeg kunne godt tenke meg å lese boken en gang.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish