Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
GenmanipuleringSkriv ut Utskrift
Innlevering i etikk om genmanipulering.
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:



Hva er genmanipulering?

De aller fleste organismer består av mindre bestanddeler, såkalte organer. Disse organene består igjen av celler, som er den minste selvstendige enhet en organisme kan ha. Det finnes en rekke forskjellige typer celler, alt etter hvor i organismen de ligger, og hvilke arbeidsoppgaver de har fått dedikert. Hver celle er som et mikrokosmos, med mange forskjellige bestanddeler som arbeider sammen. Nesten alle celler har en cellekjerne der det ligger kromosomer, som er lange DNA-molekyler kveilet sammen på proteiner. DNA-molekylet er en dobbelhelix som inneholder 4 nitrogenholdige baser; Adenin, Thymin, Cytosin og Guanin, der A og T passer sammen, og C og G passer sammen. Den delen av DNA-molekylet som inneholder oppskriften på hvordan et protein bygges opp, kalles et gen. Det er altså rekkefølgen på A, T, C og G i den lange DNA-spiralen som avgjør hvilket protein som skal bygges, og hvilken egenskap genet har.

 

Eks: vi har et dyr med et gen som tilegner en egenskap et spesielt insekt ikke tåler. Vi har også en maisplante som er plaget av det samme insektet, og der bruk av insektsprøytemidler er en dyr påkjenning både økonomisk og økologisk sett. Ville det ikke da være fristende å transplantere dette genet fra dyret til maisplanten, slik at insektet også skyr denne planten? Dette kan vel både maisbonden og miljøet tjene godt av på lengre sikt, eller?

 

Dette er hva genmanipulering handler om. At mennesket griper inn i naturen og manipulerer genmateriale med formål å gjøre hverdagen vår enklere og ”bedre”. Men er dette etisk riktig?

 

Drøftingen: For å drøfte dette må vi sette opp en problemstilling, slik at den etiske drøftingen ikke blir hengende i løse luften.

-    Er det rett å bruke genmanipulering som middel for å stoppe sultkatastrofen vi har i dag?

 

Bruk av genmanipulering ”som middel” menes da manipulering som gjør at vekst og matproduksjon går fortere, og gjør matoverskuddet blir større, slik at de sultende kan bli mettet. For å kunne drøfte problemstillingen pliktetisk må man tilegne seg et normativt utgangspunkt som gjelder spesifikt for dette tilfellet. Her må både virkelighetsforståelsen, menneskesynet og enkeltnormene tas i betraktning, siden normer tolkes forskjellig avhengig av hvem som tolker dem. Her er et forslag på noen normer, verdier og holdninger som synes vesentlige i drøftingen;

-    Respekt for organisk liv (både dyr og planter).

-    Ta hensyn til sine plikter overfor det globale livet som subjekt (vi er tross alt bare en del av naturen).

-    Omsorg og medfølelse (en holdning og en evne til å sette seg inn i de hungersnødes situasjon).

-    Føre-var-prinsippet (dette er et felt vi trolig har for liten kunnskap om for å planlegge store sprang).

-    Helse og livskvalitet (skape et bedre liv for alle mennesker).

-    Dine handlinger skal ikke ha ødeleggende innvirkning på kommende generasjoner (vi må se dette i et langt tidsperspektiv).

-    Der kategoriske imperativ; ”du skal bare handle etter den maksimes som du også kan ønske blir en allmenn lov.”

-    Den gyldne regel; ” Du skal bare være mot andre slik du vil at andre skal være mot deg.”

 

Juridisk sett er genmanipulert mat, eller genmat, godkjent i store deler av verden. USA var foregangslandet for innføringen av genmat, og det har etter hvert blitt mer og mer vanlig i EU. I Norge, som ikke er medlem av EU, skal ikke denne typen mat ha kommet enda. Et problem er den manglende merkingen på matvarer. Grunnet dette har vi ikke fått noen god forsikring på at genmat ikke fins her i landet. Hvis man vil unngå genmanipulert mat bør man holde seg til alt som er økologisk framdrevet, siden den er kvalitetssikret. Dette leder til noen spørsmål; Er det riktig å tillate slik manipulering av naturen, og er det riktig å tillate dette til bruk i mat?

 

Sosiologisk sett er hungersnød noe vi finner igjen i utviklingsland. Grunnen til dette er kan vi finne ved å bla i historiebøkene. Den industrielle revolusjon var lenge perifert for u-landene, og lange epoker under store kolonimakter har holdt dem økonomisk nede. Mange år med vestlig bistand har ikke hjulpet mye, det er et kjent begrep at utvikling bør startes innenifra. Det moralsk riktige vil være å sette inn kompetanse og økonomi i u-landske styringsenheter, slik at disse blir konkurransedyktige i den kapitalistiske verdenen. Her er den vestlige moralen forkastelig, da et viser seg at vi tjener store pengesummer på u-landenes bekostning gjennom rå handelspolitikk. Med psykologisk perspektiv kan man lett se vanskeligheter med å få snudd den vonde trenden mange u-land har. Det er nemlig ikke noe ved befolkningens personligheter som tilsier at fattigdom og sult skal bli et problem. Det er kårene de er født inn i som har bestemt deres skjebne. Vi kommer fram til spørsmålet; er det riktig at noen skal ha bedre kår enn andre fra starten av? Nei, det kan det umulig være. Å si noe annet vil være et uempatisk utsagn.

 

Nå er de juridiske, de sosiologiske, og de psykologiske problemstillingene nevnt. Spørsmålene som er satt opp har bare en indirekte innvirkning på selve saken, og kan asnses som et sidesprang fra hoved-problemstillingen.

 

Hvis man anser at dyrking av genmat vil kunne ha økologiske skadevirkninger, vil en måtte veie sine plikter overfor den globale økologiske helheten opp mot sine plikter overfor de nødlidende. Gjennom dette havner man i et svært vanskelig moralsk dilemma. Formålet med den etiske handlingen - å mette u-landene - er utvilsomt bra. I følge Food and Agriculture Organsization hos FN er mer enn 800 millioner mennesker kronisk underernært, og mer enn 25 000 mennesker dør av sult hver dag. Å stoppe en slik statistikk er riktig forlmålsetisk sett, men på veien mot det riktige resultatet må man veie verdier og pliktetiske forhold mot hverandre. I denne svært vanskelige oppgaven bør normativ etikk stå fram som viktig, og deskriptiv-etiske holdninger bør settes til side. Dette innebærer at blant annet at man følger humanistiske normer som den gyldne regel; ”Du skal bare være mot andre slik du vil at andre skal være mot deg.” og Kants kategoriske imperativ; ” Du skal bare handle etter den maksimes som du også kan ønske blir en allmenn lov.”. Det faller seg naturlig å ta i bruk humanistiske normer, siden humansimen setter mennesket i sentrum – dette kan jo tolkes som en sak der mennesket er i sentrum, og fungerer som målestokk for det andre. Det er likevel også svært gode argumenter fra naturalistisk side, der mennesket blir ansett som en del av naturen – et resultat av arv og miljø.

 

Genmanipulering er - etter manges mening - noe vi vet altfor lite om til å bruke i en så stor målestokk, men samtidlig er det utrolig mange lidende i u-land. Ved å ikke hjelpe de sultende bryter vi med normen å vise omsorg og medmennesklighet. Hvis vi genmanipulerer viser vi liten respekt for det organiske liv, og har - iallefall på det nåværende tidspunkt - liten peiling på risikoen dette kan innebære. Vi har en plikt til å tenke på de som kommer etter oss – kan genmaten få negative konsekvenser for våre etterkommere? Vi viser liten respekt for naturen når vi tukler og forandrer på den gjennom genmanipulering. Hvilken rett har vi til å manipulere naturen på denne måten, når hensikten bare er å tjene menneskeligheten på forholdsvis kort sikt? Følgene er uante. Mennesket har bare levd på jorda en liten del i forhold til hvor lenge jorda har eksistert. Vi er tross alt bare en del av naturen, vi eier den ikke - selv om det ofte kan virke slik. Det ovenfor er en typisk naturalistisk tenkemåte, og innebærer gode argumenter mot genmat.

 

På en annen side viser vi liten omsorgsevne og lite medmenneskelighet ved å unnlate å hjelpe mennesker i slik akutt nød. Vi bryter også med prinsippet om å gjøre verden til et bedre sted å være for mennesket. Samtidlig viser også lite ansvar for hverandre, og for menneskeligheten, ved å ikke gi bistand. Dette er en typisk humanistisk tenkemåte. Mennesket er i sentrum, og medmennesklighet og ansvar er viktig. Noe annet bør vel gå på samvittigheten løs.

 

Hvis man som i-land ikke griper inn i hungersnød-situasjoner gir man signaler om dårlige ”gi blaffen”-holdninger. Hva som er holdningsetisk sett riktig er likevel vanskelig å avgjøre. Det er grunn til å tro at fast bistand vil gjøre u-landene avhengige, og over tid gjøre dem svakere slik at de mister evnen til å sørge for seg selv. Gjennom dette kan de ”gode holdningene” og handlingene i ”god tro”, bare gjøre situasjonen verre, og utviklingen vil ikke bli bærekraftig. Dette gjør at situasjonen også blir vanskelig å avklare gjennom et holdningsetisk perspektiv.

 

Om bruk av genmanipulering for å stoppe sultkatastrofen er riktig eller galt, er svaret avhengig av hvem man spør. En humansit setter mennesket i sentrum, og ønsker trolig at genmat skal produseres for å mette de sultende. En med naturalistisk livssyn vil si at vi bare er en del av naturen, og at betydningen av naturen er større enn menneskligheten. Økologer og biologer har trolig et mer nøytralt synspunkt på problemstillingen. Det er klart at de vil syntes manipulering av naturen er galt, men på en annen side kan større genetisk variasjon ha positiv innvirkning på naturen, og skape større mangfold. Fra et helt nøytralt synspunkt vil nok genmanipulering være en dårlig metode for å mette u-landene på, siden denne teknologien er såpass ny, og trolig har mange bivirkninger. Det finnes andre, og mindre farefulle måter å løse hungersnøden på. En mer moralsk handelspolitikk vil gi u-landene en sjanse til å skape en positiv økonomisk utvikling innenfra, slik at de på sikt kan sørge for seg selv. Dette er trolig den mest bærekraftige utviklingen.

 

Kilder:

- http://www.stortinget.no/dok8/2002/pdf/dok8-200203-086.pdf

- www.wikipedia.no med søk som: genteknologi, gen, DNA og sult.

- Aschehoug, Heiene m. Fler, Mening og mangfold, utg. 2000




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish