Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Knut Hamsun

Knut Hamsun

Portrettintervju med Knut Hamsun.

Karakter: 6 (helt seriøst :)

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
25.10.2007


Klokken er litt over 12 på morgen og jeg befinner meg i en gammel sofa i Knut Hamsuns hus på Nørholm. Jeg ser raskt over notisblokka mi før den store døra i stua går opp og Knut Hamsun kommer inn. Han sender meg et rart blikk og mumler noe om at det ikke er mulig å få matro lenger?

 

God dag, herr Hamsun! Det var snilt av deg å ta deg tid til et aldri så lite intervju? begynner jeg smått. Hamsun nikker svakt og slår seg ned i godstolen ved siden av meg. Forfatteren virker ikke særlig begeistret over mitt nærvær, men det skyldes antakeligvis morgentretthet. Marie Hamsun kommer inn med to kaffekopper til oss; og etter en slurk eller to brytes isfronten og jeg er klar for å grille intervjuobjektet.

 

Det er ikke mange ukene siden Knut Hamsun vendte hjem fra Gaustad sykehus v/psykiatrisk avdeling. Hamsun klør seg i den lurvete barten og nikker bestemt.

- Helt klart, absolutt! Det er da ingen hensikt å legge meg inn på psykiatrisk avdeling. Men oppholdet fikk meg til å vurdere hva det var jeg egentlig støttet, og jeg forstod hvor galt jeg hadde handlet, kommer det beskjedent frem.


 

Jeg ser meg enig med Hamsun, men forstår ikke hvorfor han støttet Hitler-Tyskland fra første stund. Hva gjorde at De ble tiltrukket av Hitler-Tyskland og dens nazisme? spør jeg.

 

Hamsun rister av latter og fatter ikke at jeg ikke har bemerket meg den samme tingen som han selv.

- Har De altså aldri lagt merke til herr Adolf Hitlers overdådige bart? Jeg falt pladask ved første glimt.

 

Haken min senker seg tre hakk mot gulvet og jeg måper. Stammer den egentlige forklaringen på Hitler-Tysklands norske tilhenger fra en bart?

- De skjønner, det var en tid hvor alle skulle ha forbilder og egne meninger. Jeg hadde ingen, dersom du ser bort i fra mine egne forbilder i naturen, slik som elgen og meitemarken, svarer Hamsun og tar en slurk av kaffekoppen.

 

Han svelger raskt og fortsetter

- Jeg var nødt til å finne meg et forbilde jeg også!

Knut Hamsun innrømmer altså at det var Adolf Hitlers bart som avgjorde hans støtte til nazismen.

 

Jeg titter over skulderen til Hamsun og ser bort på den gamle bestefarklokken; nå er det tid for andre boller. Jeg begynner å rose ham for hans fantastiske arbeid som forfatter. Knut Hamsun har gitt ut en hel del skriblerier, blant annet: Sult, Mysterier, Pan, Victoria, Børn av tiden, Segelfoss by, Markens grøde, Landstrykere og Paa gjengrodde stier. I 1920 ble han tildelt Nobelprisen for Markens Grøde.

- Hva følte De da De fikk Nobelprisen? spør jeg med forundring.

Forfatteren smiler og mimrer for seg selv.

- Det var et fantastisk øyeblikk. Endelig fikk jeg respons for mye hardt arbeid og slit.

 

Det er ikke til å legge skjul på at Nobelprisen sannelig var vel fortjent. Og tittelen "naturens og kjærlighetens dikter" fyller forfatteren fra topp til tå. For Knut Hamsun er naturen mer enn bare natur.

- Naturen er en levende organisme fylt av Guds kjærlighet og skjønnhet, sier han og ser ut av det store stuevinduet. Der ute rasler løvet og høstbladene fyller hagen med fine farger. En kan se det på forfatteren at naturen vil alltid stå han nær.

 

Tiden flyr forbi oss, og før jeg vet ordet av det, står jeg på den grusbelagte veien utenfor det store huset til forfatteren på Nørholm. Hodet mitt har fått påfyll av Knut Hamsuns liv, og jeg sitter igjen med at hans liv var rikt på hendelser. Forfatteren var elsket og hatet, tiljublet og kritisert. Men det er ikke til å legge skjul på at ingen mann kunne skildre naturen og kjærlighetens mysterium som Hamsun. Bare synd han lot seg fascineres av Hitlers bart! Jeg rister vekk tanken; alle gjør vi feiltrinn her i livet. Løvblader fyker av gårde med vinden, jeg følger etter og legger i vei hjemover.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil