latteren runger rundt han
men han orker ikke se opp for å se hvem som ler
hånende, spottende, trenger lattersalvene seg gjennom marg og bein
de er mange
ihvertfall 5
og han er 1
liggende i fosterstilling midt oppi en gedigen sølepytt,
tar han et valg for livet
ingen flere mennesker skal få gleden av kunne såre han igjen
han nekter å ta imot noe mere smerte
han klarer bare ikke mere
et kne treffer han i magen
så i skrittet
han krøller seg sammen og gisper etter luft
han svelger hardt og nekter tårene friheten til å renne nedover kinnene hans
kniper øynene igjen
"snart er de ferdige", tenker han," snart vil det bli bra igjen"
spytteklyser og blod smelter sammen i en fin gørre nedover ansiktet hans
2 dager til juleferien begynner
bra det finnes noe lys i enden av tunnelen ihvertfall
Se også: