Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Gunnlaug Ormstunge

Gunnlaug Ormstunge

Oppgaver i forbindelse med Soga om Gunnlaug Ormstunge.

Sjanger
Annet
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
07.03.2004


Oppgåver til Gunnlaug Ormstunge

A.

 

I.

Gunnlaug er ein såkalla lys heltetype, med ein meir eller mindre riddarleg framferd og sin lyse utsjånad. Har vart tidleg vaksen, han hadde stor kroppsbygning, lysebrunt hår, svarte augo. Han hadde ein litt stygg nase, men elles var han brei over akslane, tekkelig andlet, midjesmal, sterk og ein kløppar med sverd. Han hadde altså eit typisk nordisk utsjånad. Gunnlaug var eventyrlysten i tidleg alder, då han som 15 åring bed far sin å utruste seg til ferd. Gunnlaug var som sagt av den lyse heltetypen, og på den tida var det dei som vant med sigrar i kamp og i kjærleiken. Har var ein god kvader som ble prisa med gåver og glans kvarrenn han kvada. Gunnlaug var ærleg og trufast, særleg mot si Helga som han dessverre ikkje fekk.

 

Ravn derimot, er av den mørke heltetypen, og det merkes i at han er mørkare til sinns og i utsjånaden enn Gunnlaug er. Ravn var ein stor og sterk og framifrå vakker mann, og ein god skald. Han har ikkje eit typisk nordisk utsjånad, men eit mørkare, som tilseier at han er syd frå. Mulig han har anar frå Spania eller Italia. Mørket er ofte knytte til noko farleg eller noko truganes. Ravn var jo den karakteren i soga som virka vond og trugande, særleg mot Gunnlaug. Ravn er også ein hemnlysten mann og ein svikar. Da Gunnlaug gav Ravn tillit og bed han hente vatn, kuttar Ravn Gunnlaug i hovudet med sverdet. Ravn er også ein kløppar med sverd.


 

Det er sagt at Helga er den fagraste kvinna som nokon gong har levd på Island. Og fager hadde ho vore heile livet. Ho hadde eit fortryllande, tjukt hår som kunne gjeme heile ho, for så stort var det. Dei sa det var like fagert som uthamra gull, og det var på denne tida det finaste gull du kunne få. I draumen til far sin var ho ein vakker svane som to ørner sloss over. Svana symboliserer noko vakkert og reint, sia svana er kvit. Helga var veldig lidenskapeleg og var heil i si kjærleik. Ho var også uovervinnelig i si truskap. Ho ville verkeleg gifte seg med Gunnlaug, for det var han hjartet hennar tilhøyrde, og det var med eit tungt sinn ho først måtte gifte seg med Ravn og så med Torkjell. Alle såg på det som eit stort tap då ho tilslutt døydde av sjukdom.

 

Eg meine det er Gunnlaug som er den med mest sympati i soga. Han møter alle menneskjer i tru om at dei er ærlege og ordentlege. Dette får vi sjå når han møtte Tororm i London og han ville låne pengar av Gunnlaug. Gunnlaug lånte Tororm pengane i god tru om at han ville få dei tilbake. Men sidan Tororm ikkje hadde tenkt til å gje dei tilbake, skulle det ende i holmgang. Gunnlaug gav til og med Tororm ein sjanse for å unngå holmgang først, ved å gi han ein tre dagars frist. Men denne overhaldt han ikkje.

 

Den mist sympatiske i soga er Ravn, fordi han er Gunnlaugs rake motsetning når det gjeld moral og etikk. Han er ein mørk og usympatisk mann, som møter verden med skepsis og vantru.

 

 

II.

Konflikten går i hovudsak ut på at Gunnlaug er blitt lovt Helga si hand av far hennar. Avtalen med far hennar er at han skal få Helga når han returnerer frå utlandet innan 3 år. Kjem han noko seinare er det mogleg at ho er blitt gift bort til nokon andre. Ravn vil også gjerne gifte seg med Helga, men det er tydelig ikkje av same grunnane som Gunnlaug. Gunnlaug er svært forelska i Helga, og han vil ha ho meir enn noko anna. Helga er også veldig forelska i Gunnlaug. Ravn derimot, er ikkje så fengsla av Helga som Gunnlaug er. Det kan nesten virke som Ravn berre vil ha Helga for at Gunnlaug vil ha ho. Dette fordi han vil såre Gunnlaug. Helga eig inga kjensler for Ravn.

 

Gunnlaug klarar ikkje fristen for å kunne gifte seg med Helga, og Ravn får gifte seg med henne. Helga vart svært ulukkelig. Da Gunnlaug kjem heim møttes han og Ravn i holmgang for å ”vinne” Helga. Akkurat dette skjer i draumen til Torstein då to ørner sloss på taket av huset over kven som skulle få vere ven med svana, og begge døydde. Det same skjedde da Ravn og Gunnlaug møttes i strid. Dei døydde begge, og Helga gifta seg med Torkjell.

 

Gunnlaug og Helga får altså aldri kvarandre, men Gunnlaug gjev Helga eit prov på hans kjærleik, den raude kappa (som ho tilslutt i sogaen blir sjuk og døyr på). Raudfarga på kappa kan symbolisere kjærleik, eller blod, som igjen symboliserer død. Striden mellom Ravn og Gunnlaug vart uavgjort.

 

 

III.

På denne tida hadde dei høvdingar på Island, men også jarlar og kongar. Høvdingar rådde over eit landområde i eit land, mens kongen var den som rådde over heile landet. I denne soga finner handlinga sted i år 1000 (ca). altså mellom den heidenske og den kristne trua, derfor er det politiske motsetningar frå land til land. Kristendommen vart vedteken på Alltinget i år 1000. (Alltinget er et råd med høvdingar og jarlar)

Da Gunnlaug kom til Nidaros til Eirik Jarl og var stor i kjeften, ble han landsforvist. Altså hadde slike folk mykje makt, og det skulle ikkje mykje til for å få dei sinna. Om ein konge sa drep, så ble det slik. Hans ord er hans lov.

 

Når det gjeld trusttilhøve, ser vi dette når Gunnlaug låner bort pengar til Tororm i London. Vi ville ikkje i dag ha lånt bort pengar til eit vilt framand menneskje i dag, men på denne tida var det slik at ein skulle ha tiltru til folk og vere huggelige mot kvarandre. Om Gunnlaug hadde lote vere å låne Tororm pengar hadde det virka som om han ikkje hadde pengar, og var ein fattig mann. Man ser også at framandfolk får komme inn i husa til folk og bu der, og ete saman med dei. Dette viser at vertsfamilien er ein velståande familien som har råd til å avsjå ei seng og eit måltid.

 

I denne tida var det vanleg at familiane arrangerte bryllaup seg i mellom, slik at to unge av tidnermet same sosial rang gifta seg. Men det var familien som bestemte kven brura skulle gifte seg med, ho hadde ingenting ho skulle ha sagt. Dette ser vi når Torstein skal gifte bort Helga til Ravn. Torstein var litt fleksibel i dette tilfellet og gav Gunnlaug 3 år på seg, men han kom for seint. Helga var svært ueining i å gifte seg med Ravn. Sjølv om brura ikkje kunne velje partner sjølv, så hadde kvinner på denne tida meir makt enn dei fleste andre kvinner i Europa på denne tida. Menner behandla dei med respekt, spesielt dei gifte kvinnene. Kvinnene hadde for eksempel ansvaret med å bære alle gardens nøklar i beltet sitt. Dei kunne krevje skilsmisse, noko som vi ser at mora til Helga, Jorid har gjort. Ho hadde med seg ei jente inn i ekteskapet når ho gifta seg med Torstein. Kvinner fikk også opplæring med våpen, sidan det om sumaren var lite menn i landsbyane sidan sei var på tokt.

 

Da Gunnlaug drog rundt i verda og kvada, fekk han mange gåver (skaldeløn). Han fikk blant anna eit sverd, ei skarlakskappe fora med beste skinn og gullsydd, ein særlegs verdifull ring og liknande. Kongane meinte at når Gunnlaug var så vennleg å kvada for dei, skulle han få skaldeløn for det. Her var ikkje folk gjerrige, fordi gjerrige folk er ofte bunden til noko vondt eller einstøingar. Dette finner vi også i sakn og eventyr som vi høyrer om i dag.

 

Når ein mann skulle presentere seg, høyrtes det slik ut:

 

”Eg heitte Eirik, son av Harald frå Grindvik”

 

Og Eirik heitte altså Eirik Haraldsson. Det var vanleg når man presenterte seg eller snakket med nokon at man også fortalte kva far og bestifar også het. Og i tillegg bruker faren sitt namn i etternamnet.

Den yngre generasjonen hadde stor respekt for dei eldre, men dei unge gutane ville tidleg ut i verda, men far deira haldt dei tilbake, men dei tøyde grensene heilt til dei slapp ut. De eldre generasjonane lærte dei yngre ting som var viktige å kunne framover i livet. Eksempelvis da Torstein lærte Gunnlaug å ”hanskes” med kvinner, men dette skulle holdast hemmelig. 

 

 

IV.

Denne soga er ei ættesoga, som hovudsaklig handlar om livet på Island. Ættesoga har ofte ei spesiell oppbygning, som man kan sjå i dei fleste soga.

 

1) Presentasjon av personar og motsetjingar mellom dei (”Illuge Svarte, son av Hallkjell, budde på Gillsbakke på Kvitåsida. Hermod heitte ein av sønene hans, og ein annan heitte Gunnlaug. Han vart svært tidleg vaksen og stor og sterk……”)


2) Konflikt ( Gunnlaug og Ravn vil begge ha Helga)

3) Klimaks (Første gang Gunnlaug og Ravn møttes til holmgang)

4) Hemn (Ravn hugg Gunnlaug i hovudet når han drikker, og da de to møttes for andre gang i holmgang)

5) Forsoning (I denne soga er det ingen forsoning. Alle hovudpersonane døyr, og det er ei svært tragisk soga)

 

Denne soga er skriven i knapp sagastil (kort og nøkternt fortalt), men når det kjem til store hendingar, som holmgang, er det svært detaljert. Forteljaren bruker underdriving for å forsterke innhaldet i det han vil si. Forteljaren er utanforståande og objektiv. Han still seg nøytral til det han fortel om, og refererar berre til det han kan sjå og høre. Han opptrer upartisk. For at forteljaren skal bli trudd, må han aldri seie meir enn han har dekning for.

 

Hovudhandlinga er komponert kronologisk. Vi får høyre kva som skjer, og kva som er konsekvensane av det. Viktige hendingar blir varslet på forhand, slik som draumen  til Torstein om svana, ørnane og falken. Det same gjeld når Eirik Jarl sa at Gunnlaug blei ikkje 18 år til.

 

I denne soga er det brukt mange kvad, og dette utrykkar tankar og følingar for den som kvader betre enn om ein skulle berre sagt dei.  

 

Språket: Soga er skriven på nynorsk. Denne soga blei nedskriven i om lag år 1200, og på den tida var det gamalnorsk som ble snakka og skriven. Men for at den skal kunne leses i dag, er nynorsk eit sjølvsagt målform for denne soga. Og hadde ho vore skreve på bokmål, hadde det ikkje vori like originalt som nynorsk.

 

 

V.

Det sentrale motivet i denne soga er kjærleiken mellom mann og kvinne. Men hovudmotiva i denne, og dei fleste andre ættesoga er heltemot, kjærleik og skaldeskap. Et anna viktig tema er drømmer og skjebnetru. Noko som var typisk for skaldediktinga på denne tida, var å bruke bibelske motiv. Talet 3 er mykje brukt. Gunnlaug og Ravn møttes 3 gonger i slag, han hadde ein 3 års avtale med Torstein om giftemål med Helga, han døyr 3 dagar etter at Ravn hugg han.

 

Temaet i denne soga er kampen om ære. Å hevde sin rett og hemne sin urett. Å kunne stå opp kjempe for ein sjølv. Gunnlaug ville ha si Helga, om det så skulle koste han livet. Eit anna tema er konfliktar mellom generasjonane. Illuge ville ikkje sende Gunnlaug ut i verda, og da forlèt Gunnlaug familien og drog til Borg.  Eit tredje tema er konflikten mellom lidenskap og ekteskap. Helga er lidenskapleg forelska i Gunnlaug, sjølv om han ikkje rekk heim før tidsfristen Torstein hadde satt, fordi det er han ho verkelig elskar! Og Gunnlaug skulle absolutt ikkje ha noko av at Ravn skulle få den jenta som han var så inderleg kjær i!

 

 

B

Dagbok for Helga

 

Dagen før Gunnlaug reis ut i verda:      

 

Kjære Dagbok

I morgon reis Gunnlaug utanlands. Dei seier har reis for å skikke seg.. Eg håper han kjem heim att med noko fint tøy frå Øst, så eg kan sy nokre fine klede til oss. Eg er glad han og pappa blei einige i går om at vi skal gifte oss om seinast tre år. Eg gler meg utruleg mykje! Det skal bli eit fint bryllaup med jarlar og høvdingar frå heile Island som gjestar. Eg er så glad det er Gunnlaug som vil ha meg. Han er så god og snill mot meg. Einaste er at nasen hans er litt stygg, men det tør eg ikkje seie til han. Han blir sikkert fornærma. Eg skal få kjolen som bestemor gifta seg i. I morgon reis altså Gunnlaug, han skal først til Nidaros. Eg har aldri vori utanfor landsbyen… Eg håper han kjem heim att i god behald..    

 

 

Når 3 år har gått:

 

Kjære Dagbok

Gunnlaug er enno ikkje kommen heim! Eg blir gal! Pappa meine at eg skal gifte meg med Ravn og det vil eg overhovudet ikkje! Han elskar meg jo ikkje, og elskar han enno mindre. Måtte min kjære Gunnlaug komme å rive meg bort frå Ravn. Han er så mørk, til sinns.. Skulle tru han var djevelsk. Eg hatar pappa for at eg må gifte meg med Ravn!! Eg skal gifte meg i arbeidsklede mine, berre på trass! Eg kjem aldri til å bli lukkelig med Ravn, eg elskar jo Gunnlaug. Eg saknar han så  frykteleg!  Håpe alt er vel med han..

 

 

Etter holmgang mellom Gunnlaug og Ravn:

 

Kjære Dagbok

Det er mi feil, alt samen. Eg har mista den einaste mannen eg nokon gong har elska. Pappa blir nok å finne ein ny mann eg må gifte meg med. Eg skulle aldri latt Gunnlaug dra utanlands, eller kanskje eg skulle dratt med han. Eg har jo no fått bevist at Ravn var ein vond mann, han hugg min Gunnlaug i hovudet. Eg trur han kjem til helveta, og det er eg glad for. Han er ikkje verd meir.

Ønskjer eg kunne holde Gunnlaug inntil meg, og fortalt han kor mykje han eigentlig betyr for meg. Eg gruar meg til framtida. Tru kva den vil bringe….

 

 

 

Når Helga ligg sjuk:

 

Kjære Dagbok

Saknet etter Gunnlaug er enno sårt. Men eg har funnet noko trøyst i ungane mine. Torkjell er ein god far, men har er ikkje Gunnlaug… Han er flink og stellar med meg og barna. Særleg no som eg er litt sjuk. Det er kommen ein stor sott til garden, og mange er sjuke. Håpe det går over snart.  Eg sitt no på den raude kappa eg fekk av Gunnlaug og ser ut av vindauget. Sola skinn. Torarin, Torstein og jentene leikar. Håpe Torkjell klarer med dei…..men det gjer han nok. Han er jo ein god far. Det ville også Gunnlaug vori, trur eg… Eg håpar eg møt han igjen, snart.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil