Då Dolly kom

Artikkel om kloning.
Sjanger
Artikkel
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
2004.10.01

I 1997 kom den berykta sauen Dolly, det første klona pattedyret. Da var det mange som reagerte, og mente at det var farleg å klone dyr. Dei meinte at det ikkje var lovleg og synst at det var forferdeleg. Dei forskar fremdeles. Kva ville bli det neste, eit klona menneske?

 

Kloninga

Kloninga er formeiring, og arvemessig blir det like individ. Det var skotske forskarar som klona Dolly, dei heitte Ian Wilmut og Keith H.S. Campbell, ved Roslin Institute nær Edinburgh. Dei tok celler, eggceller, frå eit jur til ei søye. Dei tik eit ubefrukta egg frå ei anna søye, og dei trekte ut kjernen som bla. Inneheld DNA. Det blir da ein tim celle som kan produsere eit foster. Dei to cellene blir plassert ved sida av kvarandre, og ein elektrisk puls får dei til å slå seg saman. Endå ein puls etterlikner energien som utløysar ved naturleg befruktning, og dette startar celledeling. Etter 6 dagar blir embryoet planta i livmora til ein skotsk søye. Etter at svangerskapet var ferdig, fødde søya eit kvitt lam som blei kalla Dolly. Dolly er genetisk identisk med den ho fekk cellekjernen av, altså den fyrste søya. Dolly er den einaste som er klona i voksen alder.

 

Kloninga si utvikling

På byrjinga av 1900-tal prøvde Adolph Eduard Driesch å klone sjødyr. Dette gjekk ikkje bra, dei utvikla seg ikkje riktig, og dei blei dvergar. Han gav opp og studerte filosofi. I 1952 utførte Robert Briggs og Thomas J. King ein implantasjon av kjernen i dyreceller. Dei overførte kjernen til eggcellen til ein Leopard frosk.

 

På 80-talet var det få forskarar som trudde at det gjekk an å klone eit pattedyr. Litt seinare i 1984 klarte dr. Steene Willadsen å ta kjernar frå eit saue-embryo til ein eggcelle frå sau. Han gjorde også dette med kyr og aper! I 1994 produserte dr. Neal First fire kalvar på same måte.

 

Kloning i hundre år

Ordet klon er gresk og betyr kvist, stikkling. I dag er det vanleg å klone i jorbruk, skogbruk og gartneriindustrien. Dette er heilt greitt. Vi klonar også fisk. Hvis vi ser nærmare i naturen så ser vi mange dyr og planter som klonar seg. La oss sjå på meitemarkar. Viss ein deler ein mark i to, og den er stor nok, då blir det to meitemarkar. Disse er genetisk identiske, akkurat slik som Dolly er. Når vi setter poteter, setter vi ein gammal potet ned i jorda. Da kommer det knollar ut frå den gamle poteta. Knollane, som seinare blir til poteter er genetisk identiske som den poteten vi satt. Dette har skjedd i hundre år, viss ikkje meir. Dette er naturen si gang, det er heilt naturleg, og vi godtar det, vi synest det er heilt greitt.

 

Etter at Dolly kjem

Vi forskar ennå på kloning, for å finne ut meir. Kanskje ein dag vil vi finne ut korleis vi klonar menneske. Korleis vil verden bli da? Skal rike folk få lage kloningar av seg sjølve? Kan det hende at vi får 100 av George W. Bush? Men da ville alle blitt sjølvstendige. Noen ville kanskje blitt målarar eller rørleggarar. Etter at Dolly blei kjent var det mange som var i mot kloning generelt. I Noreg blei det forbudt å klone pattedyr etter at Dolly blei kjent, og slik er det framleis.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst