Jeg går inn på en kafé i byen. Og setter meg ved et av de ledige bordene. Han er litt forsinket. Mens jeg venter leser jeg dagens avis. Jeg hører at noen åpner døra, mannen som kommer inn har på seg en lang, hvit, krøllette parykk og lange klær: En rød frakk med et brunt digert belte. Det må være Johann Sebastian Bach som jeg har fått æren av og intervjue. Han kommer gledelig mot meg å setter seg på andre siden av bordet.
Jeg begynner rett på sak og spør hva han har gjort den siste tida?
,, Jeg har komponert musikk og reist på mange konsert turneer, så det har vært veldig lærerikt og ganske slitsomt”. .
Det blir ett minutts stillhet, han tar en stor slurk av kaffen sin som han nettopp har fått.
Bach begynner selv å fortelle om sin egen oppvekst: ,,jeg er født i byen Eisenach i Tyskland, det var et fantastisk sted”. ,, Jeg mistet mine foreldre bare 10 år gammel, etter det levde jeg i huset til broren min, der jeg fortsatte mine musikkstudier.”
Han trekker pusten og fortsetter: ,, Jeg ga aldri opp musikken, og det er jeg glad for nå.
,,Er du gift?” ,, Ja, i 1707 flyttet jeg til Mühlhausen og der giftet jeg meg med min kusine, Maria Barbara!”
Sier han og smiler.
,, hvorfor skaper du musikk og hvordan får du det til?”
,, Jeg er dypt religiøs og skaper musikk for å prise Gud”.
Han tar enda en slurk av kaffen sin og gjør seg klar til neste spørsmål. Jeg ber han fortelle litt om Matteuspasjon
Og han er med: ,, Matteuspasjonen er et musikkverk bygd over Matteusevangeliet skildring av Jesu Lidelseshistorie, den som er mest kjent er nok den jeg har selv laget”, sier han stolt og fortsetter: ,, Det ble for første gang fremført på langfredag i 1727 i Leipzig.”
Intervjuet går mot slutten og jeg takker vel for meg og går ut av kafeen med mange nye tanker og inntrykk….