Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Dead man walking

Dead man walking

Referat av filmen "Dead man walking".

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
20.05.2000
Tema
Filmer


Filmen handlet om en mann som satt på "death row". Han hadde sittet der i seks sju år da han fikk høre at guvernøren planla en "rydde" aksjon. Så han ble ganske nervøs og sendte et brerev til søster Helen Prejean. Hellen er ei med i en katolsk nonneorden som jobber med å hjelpe de fattige og svake utenfor klosteret. Når hun får brevet har hun allerede hendene fulle av ting hun må gjøre. Hun ser seg like vell tid til å dra å besøke denne fryktede og kjente fangen. Før hun gikk for å møte Matthew, ble hun spurt om å komme til fengsels prestens kontor. Han virket som en ganske gammeldags prest i og med at han begynte å kritisere Hellen for å ikke ha drakt på seg, han prøvde også å overtale henne til ikke å møte Matthew. Jeg skjønner fremdeles hvorfor han prøvde dette, men det var kanskje fordi han simpelthen var framstilt en ganske hjerteløs person med ingenting til overs for forbrytere.

 

Førsteinntrykket av Matthew, som denne fangen het, er absolutt ikke så bra. Nei, jeg så på han som en heller grotesk type, der han sitter og sjanser på ei nonne. Matthew får nå allikevel Hellen til å love seg at hun må hjelpe han i det hun skal dra. Ei nonne kan vell ikke si nei til en dødsdømt når han roper at du er hans eneste håp, i det to de drar han tilbake til cellen. Han påstår også at han er uskyldig og at det var hans medskyldige som drepte og voldtok dem.

 

Når hun kom tilbake til huset sitt fikk hun se deler av rettssaken på TV. Det var kanskje dette som fikk henne til å gå til presten for denne nonneordenen. Han rådga henne til å slutte han også, men i stede gikk hun til en advokat som jobber gratis og spurte han om han ville hjelpe. Det ville han, så litt senere satt de i bilen på vei til fengselet. Matthew, som hadde lest litt jus i fengselet, trodde han hadde funnet et "smutthull". Han foreslo at de skulle be om benådning og dette var advokaten stort sett enig i. Bare noen dager etter ble det holdt et møte for om han skulle benådes eller ikke. Benådingen ble avslått uten at det var så uforrettet, men utenfor måtte hun foreldrene til de to drepte. De var begge bitre over at det ikke var de som fikk Hellens oppmerksomhet. Hellen, som var kjent for å ha et stort hjerte, skjønte deres bitterhet og dro straks for å besøke dem. I det ene huse ble hun varmt velkommen helt til de skjønte at hun ikke hadde skiftet syn og side når det gjaldt Matthew. I det andre huset ble hun sluppet inn under tvil. Eieren, Earl Delacroix, fortalte at kona akkurat hadde gått i fra han på grunn av deres forskjellige synspunkter på deres sønns død. Hellen skulle senere bli bedre kjent med denne mannen og hans grusomme hat mot Matthew. Vi ble også kjent med Matthews familie, en firebarns mor som var eneste forsørger.

 

Matthew spurte Hellen om hun ville være hos ham den siste tiden før henrettelsen. Til tross for fengselsprestens advarsler sa hun ja. Etter hvert som henrettelsen nærmet seg ble de mere og mere kjent med hverandre, det virket til og med som Matthew ble gradvis en mere omsorgsfull person, og Hellen kom stadig oftere på besøk. Etter hvert ble Hellen så engasjert at hun faktisk besvimte av utmattelse og underernæring. Matthew begynte til og med å lese i bibelen, først kanskje bare for å lete etter nye "smutthull" men så ble han stadig mere engasjert i stoffet.

 

Vi fikk også se en uhyre grotesk detalj av denne henrettelses prosedyren. De dødsdømte ble flyttet til spesielle celler med selvmordsvakter. De dødsdømte skulle ikke engang få lov til å gjøre slutt på lidelsen når de ville.

 

Den siste dagen fikk Matthew møte familien for siste gang, det begynte ganske alminnelig men sluttet med stillhet og gråt. Matthew ble etter hvert som dagen gikk barbert der nålene skulle settes, dette var noe som gjorde stort inntrykk på han. For like før han skulle henrettes innrømte han at han hadde voldtatt jenta og drept gutten til Hellen før han brast i gråt. I og med at han hadde skriftet ble han tilgitt sine ugjerninger. Matthew måtte gå til henrettelsen med bleie og tøfler. Når Matthew begynner å gå roper den ene vakten: "Dead man walking" og det er nok derifra navnet på filmen stammer.

 

I det Matthew blir spent fast til benken blir han spurt om han vil si noen siste ord. Matthew nikker og blir stilt opp foran vinduer ut til "tilskuerene". Da ber Matthew om at hans bortgang vil døyve smerten og hatet de må føle. Det synes jeg er den beste scenen i hele filmen, det at han ikke ber om tilgivelse men om at han håper at hans død døyver hatet og bitterheten de må føle. Det er ingen spesiell reaksjon hos de pårørende, men etter henrettelsen i Matthews begravelse kommer Earl Delacroix. Kanskje som et tegn på at han har endelig greid å kvitte seg med alt hatet han hadde ovenfor Matthew.

 

Jeg synes filmen var en ganske god film med gode skuespillere, musikere og mange fine filmatiske virkemiddel som blant annet: tilbakeblikkene og musikken, det kom liksom alltid på rett tid alt.

 

Sean Penn hadde absolutt fortjent å få en Oscar for sin utmerkede innsats slik Susan Sarandon fikk. Vist jeg må gi filmen et terning kast må det bli en ren femmer, fordi det var en stort sett god film, men noen småting som kunne vært gjort bedre.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil