De første seks ordene i teksten beskriver sannsynligvis alle samfunn i verden. Men siden jeg er norsk og bor i Norge skal jeg ta for meg det norske samfunnet, og påvirkningen andre kulturer har på det. Det norske samfunnet er i forandring. Alle samfunn er i forandring. Samfunn forandrer seg hele tiden, tenk så kjedelig det hadde vært hvis ikke! Det er mange grunner til det. Folk forandrer seg, levekårene blir bedre, vi får nye oppfinnelser og nye personer har makten. Og så har vi det alle har en mening om. Carl Ivar Hagen (og selvfølgelig mange andre) liker det ikke, andre mener det er helt ok og at det bringer ”nytt blod” til Norge. Dere vet hva jeg snakker om, innvandringen. Alle har sin mening om den, den er ganske sentral i samfunnet vårt.

 

Påvirkning fra andre kulturer forandrer samfunnet kanskje mer enn noe annet. Det gir oss nye vaner og skikker, og kanskje noen nye uvaner. Men det er veldig viktig for alle samfunn. Innvandrerene bringer bare forferdelighet med seg mener nok noen. Men tenk så mye fint nytt de kan og har lært oss! Listen er lang, både den med gode og dårlige ting med andre kulturer. Og samfunnet adopterer både gode og dårlige skikker. Vi får nye matretter, nye klesstiler, ny musikk, ny religion, nytt språk, og kanskje viktigst av alt et nytt syn på andre mennesker. Alt i et samfunn forandres av påvirkning fra andre kulturer.

 

Tenk bare på hvor forskjellig synet på utlendinger har blitt på noen få år. For få år siden var det utenkelig å så mye som si hei til noen som så ut som de ikke var fra Norge, ja man så helst bort og mumlet litt om den fæle innvandringen som om det var pest. I dag får man virkelig høre det om man ikke oppfører seg akkurat likt mot mennesker fra andre kulturer som man gjør mot ”ekte” nordmenn. Da er man rasist, fremmedhater osv. Og man burde oppføre seg likt mot alle, uavhengig av hudfarge og religion. Men er nå alle helt like? Personer fra andre land er faktisk litt forskjellig fra nordmenn. De ser annerledes ut, de snakker annerledes og har andre skikker. Så det er ikke alltid like lett å behandle de på akkurat samme måte som man behandler nordmenn på. Min mening er at så lenge alle behandles med respekt, er det ikke noe galt.

 

Men hva er nå forskjellen på en nordmann og en utlending? Må man være født i Norge av norske foreldre for å være nordmann? I så fall er det mange av mine venner som ikke er nordmenn. For jeg kjenner mange som har en far eller en mor som er fra Nederland, fra England og fra Kina. Kanskje man må ha helt hvit hud? Da vet jeg ikke hva jeg er, ettersom at jeg er mørkere i huden enn mange som aldri har vært i Norge. Samme med hele farssiden av slekten min. Må man ha norsk statsborgerskap for å være norsk? Mange av de folk kaller utlendinger har jo norsk statsborgerskap, men de blir fortsatt sett på som utlendinger. Kanskje man må snakke flytende norsk? Nei, det er så mange forskjellige dialekter i Norge at det er vanskelig å vite hva norsk er, og ingen bortsett fra nyhetsoppleserne på NRK snakker rent bokmål, så det kan ikke være betegnelsen på en nordmann. Det er veldig vanskelig å vite hva som betegner en nordmann. Jeg vet det ikke, så jeg bryr meg ikke om hvem som er en ”ekte” nordmann. Alle mennesker er like mye verdt, uansett nasjonalitet og tilhørighet!

 

Vårt kjære språk norsk, delt inn i nynorsk og bokmål, det har forandret seg mye, og er fortsatt i forandring. Det er kanskje den delen av kulturen vår som blir mest forverret av andre kulturer. Ikke bare på grunn av påvirkning fra andre kulturer vel å merke. Det meste av nye ord kommer jo fra det store verdensspråket engelsk. Og i England er jo kulturen ganske lik den her i Norge, selv om språket er annerledes. Vi ungdommen er vel de som først begynner å bruke nye ord, men gamlingene (altså de over tjue) kommer rushende etter. Ja hvem hadde vel hørt om verbet ”å rushe” for noen få år siden. Det står kanskje ikke i bokmålsordlisten, så det burde ikke brukes på en norsk-tentamen, men alle vet vel at å rushe er slang for å springe eller å kjappe seg. Før gikk man med pannebånd, nå heter det headliner. Og du hadde tvilsomt gjort deg særlig forstått for femten år siden om du hadde sagt at han brukte en ”gønner” til å skyte med.

 

Nye matretter kommer på løpende bånd. Hvem tror du hadde hørt om wok, sushi eller seekh kebab for 40 år siden? Kanskje de mest verdensvante, men langt i fra alle. Førti år er ikke lang tid i den store sammenhengen, men våre spisevaner har forandret seg en god del på de årene. Da var brunost, potet, kjøttkaker og kokt torsk populært. Nå er det fransk kremost, pizza, kebab og sushi går i.

 

Klesstilen har også forandret seg. Den blir stort sett påvirket av den vestlige kulturen, men mange moter tar utgangspunkt i tradisjonelle østlige plagg. I alle fall er klesstilen vår noe som forandrer seg med tiden, og påvirkes av hvordan kjente personer i utlandet kler seg. Ingen kan med sikkerhet vite hva det neste blir.

 

Det er mye vi kan lære av de såkalte utlendingene. Mest av alt tror jeg at vi ungdommen kan lære oss å respektere de eldre. For en femtenåring fra Iran er det en selvfølge at man ikke engang skal stille spørsmål med det de voksne sier, de eldre har rett uansett. Og man skal aldri kjefte på foreldrene sine. Men vi urnorske ungdommer kjefter og smeller på foreldrene våre, vi gjør gjerne det motsatte av hva de sier, kun på trass, og kommer med mange egne idéer om ting. Begge deler har sine fordeler og ulemper, så østlig kultur burde lære at også unge mennesker fortjener respekt og kan ha sine egne meninger, mens vestlig kultur burde lære ungdommen at de eldste som oftest faktisk vet best.

 

Samfunnet vårt er i forandring, på godt og vondt. Samfunn vil aldri stoppe å forandre seg, det vil alltid gå framover, uansett om du liker det eller ei. Nye ord og uttrykk tas i bruk, vi skifter kles- og spisevaner, vi får nye skikker, nytt syn på andre mennesker og i det hele tatt får vi mye nytt. Det som påvirker samfunnet vårt aller mest er selvfølgelig andre kulturer. For gresset er jo grønnere på den andre siden, ikke sant?