Jan Erik Vold
Jan Erik Vold ble født i Oslo, eller den gangens Kristiania, i 1939. Vold gikk på flere forskjellige skoler, men det er stort sett bare Fagerborg som husker hans opphold der. Vold forlot fagerborg som preseterist på reallinja i 1958, etter fem år på realskole og gymnas. Han fortalte i et intervju hvordan han pleide og følge sine kjære trikkeskinner opp til fagerborg, fra der han bodde i Johannes bruns gate. Men det var ikke alltid han hadde tid til og følge skinnene, så han tok oftest en snarvei.
”Jeg pleide og løpe som en gal for å komme tidsnok til skolen og å rekke første 0- time” fortalte han i intervjuet.
Det som gjorde Vold til en betydningsfull elev ved fagerborg skole, var at han våren 1957 fikk i gang en skoleavis. Han var selv redaktør det første året og var drivkraften i en avis som på kort tid ble den største avisen i byen. Når han gikk på fagerborg fant han sine gode evner til å skrive. Han skrev blant annet et dikt til minne om sin medelev Per Hartvig eller ”rockepelle” som de kalte han. Som døde i en fæl ulykke. Diktet het: And the wind blowes free, og lyder slik:
And the wind blows free
Han som kunne vært stjerne
gikk ned
som skipper for datastyrt inventarsystem
ved Standard Telefon
& Kabel. Gitaren la han på hylla, valgte istedet
tallenes vei. 42 vintre
- og brakt tilbake
inn i den store, viljeløse rotasjon. Jentene sloss
om lokkene hans, i Nygårdsparken
sommeren 58, bare med politieskorte
var han trygg. Pelle
med det lyse blikket. Møtte opp på Oslo Ø
i høst, da gode venner
skulle avsted til rødvin og sang. Oh, bury me not
on the lone prairie, where the coyote howls
and the wind blows free.
Diktanalyse
I dette diktet skryter han utrolig av sin venn og medelev Per. Noe som man så klart skal gjøre i et dikt som man skal minnes noen.
Vold skriver: ”Han som kunne vært stjerne” da mener han at Per kunne det virkelig blitt noe av, han kunne ha blitt noe stort. ”Som skipper for datastyrt inventarsystem ved Standard Telefon & Kabel” da mener han at, hvordan kunne dette skje, vi trodde ikke noe kunne skje med noen vi er glad i og bryr oss om, vi var så sikre det ikke kunne skje. ”Gitaren la han på hylla” da mener han, han la opp karrieren og kommer aldri tilbake. Man skjønner igjennom diktet hvordan alle likte han og elsket han for hvordan han var som person.
I 1960-årene studerte Vold språk og litteratur ved universitetene i Oslo, Uppsala og Santa Barbara i California. I 1965 debuterte han som lyriker med samlingen: mellom speil og speil, og har siden hatt en omfattende produksjon. Vold er en av Norges fremste diktere og også kjent som oversetter og gjendikter av europeisk og nordamerikansk litteratur. Han har også bana vei for forståelsen av moderne litteratur i Norge.
De siste tiårene har Vold sørget for mange tekstutgaver av skandinaviske forfattere, oftest norske diktere. Et av hovedsiktmålene med den poetiske praksisen hans har vært å bringe hverdagsspråket inn i lyrikken og bryte med den tradisjonelle lyrikkens tendens til ”å illustrere verden gjennom fine bilder og blide rytmer”. Noen av de mest kjente av volds dikt er kulturuke, kykkelipi, høst, and the wind blows free og tale for loffen. De fleste av volds dikt står i dikt bøker men, de nyeste diktene finner du bare på nettet. Et av disse diktene heter høst:
Høst
Når høsten kommer
og melankolien har satt seg
spiller djevelens orkester opp til dans.
En forrykende arie,
så vakker, så brutal
som om ingenting har skjedd
river stormen bort
de siste farger.
Diktanalyse
Ordet ”Høst” forbinder de fleste med en årstid, bladene faller og alt blir farger. Det er den nest siste årstiden, årstiden før alt blir hvitt og ingen farger er igjen. Høst er alderdom. ”Når høsten kommer og melankolien har satt seg”. Vold mener hvem vil vel bli eldre. Man blir eldre og ”vinteren” eller døen, kommer med stormskritt. ”Spiller djevelens orkester opp til dans” da mener han at det skjer store ting mens man blir gammel! Man får dårlig rygg, dårlige ledd. Alt dette vonde, men det er en del av naturen, alle må igjennom det. ”En forrykende arie” da mener at man blir eldre alene, selv om det er noen andre som blir eldre samtidig, har ikke det noe og si for det er din kropp og du er alene i den. Han mener også at det kan være farlig med sykdommer og leddgikt som du får når du blir eldre. ”På naturens alter” da mener han at å bli gammel er en naturlig del av livet. Alle vet at det kommer og ingen bryr seg egentlig. ”Så vakker, så brutal” da mener han at selv om man kanskje blir syk og dårlig så er det en vakker og naturlig prosess! ”Som om ingenting har skjedd” da mener han at aldringen kan gå fort for noen og sakte for andre. Akkurat som om den aldri har skjedd. ”River stormen bort de siste farger” da mener vold at etter aldringen har skjedd er livet over, og det er stille etter stormen. Eller at aldringen river bort dine siste pust.
Konklusjon:
Min forståelse av diktet er at han vil sammenligne høsten med aldringen, jeg vet ikke om vold har en annen måte og tolke diktet på. Jeg tror dette på grunn av vold har begynt og bli gammel og er i aldringen. Jeg tror diktet er en versjon av hvordan han tolker aldringen.
Jan Erik Vold er nå en gammel mann hele 67 år gammel, men han er en patriot og står fortsatt på bena, og holder på med diktning. Han har vunnet flere priser som: Gyldendal – prisen i 2000 og Aschehoug – prisen i 1981. Han blir sett på som Norges fremst lyriker. Fortiden bor han i Stockholm.
Lykke til videre Jan Erik Vold.
Og takk for meg.