Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Alexander Kielland-ulykken

Alexander Kielland-ulykken

Et informativt foredrag angående Alexander Kielland-ulykken.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
12.02.2006


27. mars 1980 skjedde det forferdelige. Det skjedde det som alle visste kunne skje, men ingen fryktet det. Boligplattformen Alexander Kielland veltet og ble liggende med undersiden opp. Rundt klokken 18.30 på kvelden hørte besetningen merkelige lyder fra plattformen. Det var en orkans styrke i noen av vindkastene og bølgehøyden var på rundt 8-10 meter. Folk stimlet seg sammen i matsalen og de 2 kinosalene og ante fred og ingen fare, til tross for uværet utenfor. De hadde opplevd verre stormer før.

 

Alexander Kielland plattformen lå på ekofisk feltet som ble oppdaget av oljeselskapet Phillips i 1969. En gangbro forbandt boligplattformen til produksjonsplattformen ”Edda.” På grunn av den kraftige vinden denne kvelden var denne gangbroen fjernet.

 

Alexander Kielland plattformen ble bygd i Dunkerque i Frankrike, samme stedet som den storstilte allierte evakueringen under 2. verdenskrig over 35 år tidligere.

 


Plattformen ble konstruert for å tåle opp til 30 meter høye bølger. Til tross for dette begynte plattformen å krenge i de 8-10 meter høye bølgene. Etter ca 15 sekunders kraftig krenging la plattformen seg over på siden. Mennesker og inventar ble slynget veggimellom og frykten for en alvorlig ulykke steg raskt. Det oppsto trengsel og folk ble sperret inne i matsalen og de 2 kinosalene.

 

Etter omkring 20 minutter hadde plattformen veltet helt rundt og lå opp ned i det iskalde vannet. Mange arbeidere var fortsatt stengt inne i plattformen og kjempet panisk for å komme ut, etter hvert som vannet fosset inn.

 

Telegrafisten som hadde vakt da velten inntraff, rakk å sende en mayday melding før han tok med seg en kommunikasjons sender og løp ut i livbåtene. Med denne senderen kontaktet han produksjonsplattformen ”Edda” som bare lå 100 meter unna. Eddas melding tilbake forklarte at redningsaksjonen alt var i gang. 9 marinefartøyer og 71 sivile skip var alle rede på vei, for å redde det fortapte mannskapet.

 

De fleste rakk ikke å få på seg redningsvester og overlevelsesdrakter. Livbåtene ble langt fra fylt opp på grunn av for liten tid. Mange fikk panikk og hoppet ned i det iskalde vannet uten noen som helst sjanse for å overleve. Noen døde av det 51 meter lange fallet mot vannflaten, andre druknet eller frøs i hjel. Mannskapet på ”Edda” kunne bare stå og se på over 200 menneskers kamp for å overleve.

 

Tor Vik, som var produksjonsoperatør på plattformen da ulykken skjedde, opplevde marerittet. Han forteller: ”Plutselig hørte vi et kraftig smell i det ene ankerfestet da det ble revet over. I løpet av noen få sekunder raste "Alexander L. Kielland" overende, og alle folkene som hadde klamret seg fast, styrtet i sjøen. Én mann lå rett under plattformen da den tippet rundt, og jeg ser ennå hvordan han løftet armene i været, for liksom å verge seg mot kolossen som raste over han. Han ble knust rett foran øynene mine.”

 

Mange detaljerte skildringer fra overlevende gir oss et inntrykk av hva de har opplevd. Folk ble knust av plattformen og noen ble revet i stykker av tykke kabler på dekket. Mange av de overlevende sliter med psykiske problemer og gjentatte mareritt over 25 år etter hendelsen.

 

Etter en slik tragedie må vi spørre oss selv hva som egentlig skjedde. Etter å ha tauet plattformen inn til land og undersøkt restene, fant eksperter ut hva som gikk galt. En ufullstendig og dårlig sveisejobb fra da plattformen ble bygd i 1976 gjorde at en sprekk i en av stålsøylene stadig utvidet seg. Denne sprekken ble utsatt for mye slitasje og etter hvert kunne ikke stålsøyle D tåle mer.

 

Alexander Kielland plattformen sto på 5 stålsøyler med pontonger nederst for å holde den stabil og flytende. Akkurat denne skjebnesvangre dagen ble belastningen for stor. 2 fester til stålsøyle D røk og hele stålsøylen brakk tvert av. Da sto hele plattformen på de 4 resterende søylene. Det 200 tonn tunge boretårnet var for mye for de gjenværende søylene, så hele plattformen veltet.

 

Hvordan kunne egentlig denne ulykken blitt forhindret? På det spørsmålet er det 2 løsninger. Hvis mannskapet i Dunkerque hadde gjort jobben sin ville ikke dette ha skjedd. En sveisefeil på en søyle som bærer flere hundre tonn kan bli fatalt. På en annen side burde man ha oppdaget feilen før dette skjedde. Hvis noen hadde tatt en inspeksjonsrunde kunne det hele blitt avverget.

 

123 mennesker døde denne dagen. Dette var over halvparten av de 212 som bodde på plattformen. Den norske oljebransjen vil alltid huske denne dagen der den største oljeulykken i Nordsjøen noen gang utspilte seg. Da 123 mennesker ble knust, druknet og frøset i hjel på grunn av et slurvete sveisearbeid i Frankrike.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil