Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Brevet

Brevet

Et brev skrevet til en tidligere venninne.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
14.03.2006
Tema
Vennskap


Jeg skriver dette brevet til deg, du som var min venn, trodde jeg. Der tok jeg ganske feil. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive dette brevet, men jeg fant ut at dette var den eneste måten å få kontakt med deg på. Det er jo evigheter siden du har svart meg dersom jeg har sagt ”Hei”, eller når jeg har spurt deg om hvordan du har det.

 

Hva har jeg gjort deg? Hva er det som skjer? Hvorfor gjør du dette mot meg? Hva er det som har skjedd mellom deg og meg, siden da vi var venner? Hva har jeg gjort deg, siden du overser meg og aldri vil snakke med meg lenger? Kan du ikke bare fortelle meg hva jeg har gjort deg, hva jeg gjør galt? Så kan jeg sikkert forandre meg. Hvorfor gjør du slik at ingen vil være sammen med meg lenger, hvorfor tok du ifra meg de få gode vennene jeg engang hadde?

 

Du er ikke en så god venninne som jeg trodde du var, nå når jeg virkelig vet hvordan du er. Jeg synes at du burde tenke litt på hvordan andre har det, og ikke bare på deg selv. Vet du egentlig hvor mye du har ødelagt for meg? Du vet absolutt ingenting om hvordan jeg har hatt det i det siste.


 

Vet du hvordan det er å ligge om kvelden å grue seg til skolen neste dag? Når man aldri vet hva sånne som deg kan finne på å gjøre, eller si til meg. Jeg tror ikke at du vet noe om dette, alle er jo så glade i deg. Du er kanskje heldig som slipper det, men for å være ærlig så skulle jeg ønske at du kunne oppleve det samme, som jeg går igjennom hver dag. For da hadde du kanskje ikke behandlet meg på denne måten, dersom du visste hvordan det er å bli behandlet slik.

 

På grunn av deg er det ingen som legger merke til meg lenger, eller noen som spør om jeg vil bli med på noe. Har du opplevd å sitte hjemme nesten hver eneste helg og se film alene, bare fordi ingen gidder å være sammen med deg? Det tviler jeg på.

 

Jeg begynner å bli sinnsykt lei av deg nå, er du klar over hvor mye du har ødelagt for meg? Jeg orker snart ikke mer, jeg er dritt lei av at du skal få ødelegge alt for meg. Du aner ikke hvor ofte jeg bare har villet gi opp. Bare komme meg bort, langt bort fra deg. Starte alt på nytt, kanskje jeg da får meg noen ordentlige venner, ikke en sånn som deg. Vet du hvordan en ekte venn burde være, egentlig? Jeg kan ikke forstå at jeg har latt deg behandle meg på denne måten. Har du ikke snart oppnådd det du var ute etter, å gjøre livet vanskelig for en som var glad i deg, og som du faktisk kunne kalle deg vennen til?

 

Jeg sier uansett unnskyld for hva enn det er jeg har gjort deg. Håper du også kan innse en gang at du faktisk har behandlet meg sinnsykt dårlig. Du vet vel kanskje hva jeg mener. Jeg var jo den som støttet deg og trøstet deg da du hadde det vanskelig. Helt inntil for noen uker siden, helt plutselig, vinket du ikke da jeg gikk for å sette meg ved pulten min. Du sa ikke hei til meg. Jeg forsto ikke hva det var som hadde hendt, du pleide jo alltid å være så glad! Du brukte jo å komme og snakke med meg. Men da satt du bare ved pulten din og snakket med henne du satt sammen med. Du hadde jo aldri snakket med henne før. Jeg hadde jo ikke gjort deg noe. Slik var det i flere dager, men så en dag kom dere til meg for å snakke. Jeg trodde dere skulle si at vi fortsatt var venner, men i stedet dumpet du meg. Du og jeg var jo alltid et team! Du ba meg om å finne meg nye venner, men det klarer jeg ikke fordi du har ødelagt de fleste sjansene mine til at noen vil være venn med meg. Bare på grunn av noen rykter. Jeg vet at det er hun som driver og sier disse tingene. Hun gjorde jo alt for å få deg til å droppe meg. Virker som hun har klart deg og. Men du og jeg kan vel være venner, selv om ikke hun vil?

 

Det er utrolig vanskelig for meg å si dette, etter alt som har skjedd. Jeg er glad i deg, og jeg er glad for alle de hyggelige gangene jeg og du var sammen. Men det var før jeg visste hvordan du egentlig var.

 

 En annen grunn til at jeg skrev dette brevet er at jeg savner deg. Savner de gangene da du og jeg var hos meg, og vi kunne le så mye at vi fikk vondt i magen. Du og jeg kunne finne på alt mulig sammen, og jeg kunne snakke med deg om alt. Men den tiden er nå forbi, og det må jeg vel kanskje forsøke å godta.

 

Takk for alt det vi hadde. Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg orker å bli behandlet på denne måten av deg. Vi sees vel engang, hvor det blir, vet jeg ikke.

 

 

Takk for alt!

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil