Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Karbohydrater - vår raskeste energikilde

Karbohydrater - vår raskeste energikilde

Inneholder fakta om næringsstoffet karbohydrater. Er skrevet i form av et manus for foredrag.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
13.10.2006

- Hei! Vi skal snakke litt om karbohydrater, og vi har kalt prosjektet vårt ”Karbohydrater - vår raskeste energikilde”. Så, hva er egentlig karbohydrater, (navn)?

- Det er et fellesnavn på sukker og stivelse!

- Og…?

- erm… molekyler som er satt sammen av karbon, hydrogen og oksygen! Også lagres de i planter som omdanner lysenergi til kjemisk energi.

- Ok, men sier det oss så veldig mye? Hva mer vet vi egentlig om karbohydrater?

- Hemm…

 

 

- Karbohydrater er det næringsstoffet som gir energi til hjernen. Hvis du ikke har nok brennstoff, får du beskjed om dette med en gang fordi blodsukkeret ditt blir lavt og du får vanskeligere for å konsentrere deg.

- Når det skjer, sender hjernen ut signaler til muskler og mage om å ”lete etter” karbohydrater.

- Samtidig er karbohydrater det brennstoffet musklene foretrekker, spesielt i forbindelse med tøff og krevende sport.

- For å sikre stabil og langvarig energi er det en god idé å begrense inntaket av karbohydrater som opptas raskt og brukes like raskt.  (vise på tavla - tegne en blodsukkerkurve.) Sukker, honning, loff og hvit ris tilhører for eksempel denne typen karbohydrater.

- Sørg isteden for å få i deg langsomme karbohydrater. De gir ikke samme voldsomme svingninger i blodet, og er i kroppen i lengre tid. (vise på tavla - tegne en blodsukkerkurve.) Langsomme karbohydrater får du for eksempel fra helkornsprodukter og grove grønnsaker.

- De moderate og langsomme karbohydratene er mye bedre for blodsukkeret. De avgir sukkeret over så lang tid at kroppen har noe å jobbe med hele tiden. Derfor bør du spise mest av dem.

- Men husk at middels blodsukkerpåvirkning ikke nødvendigvis betyr at matvarene er sunne og slankende!

- Og vær oppmerksom på at selv om de nevnte matvarene er skånsomme mot blodsukkeret, er mange av dem rene kaloribomber. Du kan derfor ikke spise ubegrensede mengder.

 

- Men… hvorfor det? Hvorfor må vi passe på at vi ikke spiser for mye karbohydrater?

 

- Det er fordi du kan bli overvektig hvis du spiser for mye av det, og det kan igjen føre til diabetes type 2 og hjerte - og karsykdommer.

 

- Men jeg har hørt at hvis du spiser for lite karbohydrater så blir man slapp og syk av mangel på energi.

- Ja, det er jo riktig det også, og derfor må vi lære oss til å balansere kostholdet vårt, og tenke på hva vi spiser.

 

- Men du… hva gjør egentlig karbohydrater for kroppen vår? Og hvor finner vi dem egentlig?

 

- Karbohydrater lagres som glykogen i leveren og musklene og gir muskelcellene energi til å utføre arbeid. Karbohydrat finnes som stivelse og sukker i maten. Du får stivelse gjennom blant annet brød, korn, grøt, poteter, pasta, frukt og grønnsaker. Og sukkeret får du gjennom for eksempel brus, saft, sjokolade, kaker, kjeks og is. Med andre ord: ganske vanlige matvarer som du får i deg flere ganger om dagen. Matvarer som inneholder stivelse er den ernæringsmessig beste kilden til karbohydrat, fordi de også er rike på andre viktige næringsstoffer som vitaminer, mineralstoffer og kostfiber.

- Stivelse er kroppens viktigste energikilde. Som regel inneholder matvarer med stivelse også mye mineraler, vitaminer og kostfibre. Dette er stoffer som kroppen vår trenger for å fungere.

 

- Hvor kommer karbohydrater fra da? Hvordan er de bygd opp?

 

- Mesteparten av karbohydratene finnes i planter. Planter bruker solenergien til å lage organiske stoffer av vann som suges opp fra jorda og av karbondioksid fra lufta. Denne prosessen kalles en fotosyntese, og karbohydratene lages gjennom denne prosessen. Karbohydrat finnes i liten grad i animalske matvarer. Karbohydratene sorteres i tre hovedgrupper ut fra måten molekylene er bygd opp på: Monosakkarider er den enkleste formen for karbohydrat og er grunnelementet i di - og polysakkaridene.

Disakkarider består av to monosakkarider.

Polysakkarider er sammensatt av mange monosakkarider.

(Vise på tavla - tegne opp sakkaridene?)

 

- Mhm…

- Hva er det du tenker på?

- Jo, det vi sa i stad vet du, om hva som skjer når man spiser feil mengde med karbohydrater. Så begynte jeg a lure på hvor mye jeg spiser i forhold til hva som er anbefalt…

- La oss snakke litt om mengder og sånn da!

 

- Det frigjøres energi når karbohydrat forbrenner i kroppen. Måleenheten for energi er kalori eller joule. Ett gram karbohydrat gir fire kilokalorier. Sosial og helsedirektoratet anbefaler at cirka 55 % av energitilførselen i hverdagskostholdet bør komme fra karbohydrat. I verdenssammenheng varierer andelen karbohydrat i hverdagskosten mye i forholdet mellom fattige og rike befolkningsgrupper. I utviklingsland utgjør karbohydrat cirka 80 - 90 % av energitilførselen, mens den i rike land, altså såkalte industriland, utgjør cirka 50 % eller mindre.

- Anbefalt inntak av karbohydrater for voksne og barn over 2 år, angitt som prosent av energiinntaket er at: Karbohydrater bør utgjøre 55E %

Tilsatt sukker bør utgjøre maksimum 10E % og inntaket av kostfiber bør for voksne være 25 - 35 gram per dag.

 

Til slutt må vi jo bare nevne at frukt og grønnsaker, som er viktige karbohydratkilder, kan beskytte deg mot kreft i de fleste organer. Derfor sier vi fem om dagen, og har lagd blåbær smoothies som et eksempel på en kilde som er rik på kalorier. Blåbær smoothies er også veldig bra å drikke etter trening, siden blant annet blåbærene inneholder mye karbohydrater og proteiner.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil