Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Foredrag om realismen og naturalismen

Foredrag om realismen og naturalismen

Fagtekst om de litterære periodene realismen og naturalismen.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
09.04.2007


Jeg står foran dere klassekamerater i dag for å holde et foredrag om den store overgangsperioden i litteraturen, altså fra realismen til naturalismen. Det hele startet med det store ”hamskiftet” i 1875 der vi gikk fra en naturhusholdning til en pengehusholdning. Vi fikk et rikere kulturliv hvor ikke bare de rike, men også de fattige og ikke så velstående begynte å lese aviser og bøker, gå på konserter og teater, de ble rett og slett en del av kulturlivet.

 

Realismen ble sett på som en gullalder. Eilert Sundt var en viktig person i overgangen til realismen, han var prest og sosiolog. Eilert var en romantiker, men på en reise rundt i Norge så han at alt ikke var så glamorøst og fint som romantikerne skulle ha det til. Han så fattigdom, lopper, sult, død, fyll og sykdommer.

 

Han ville avkle romantikernes syn og få fram slik det egentlig var. Men Eilert var ikke mannen som fikk realismen igjennom i Nordan, det var en annen mann med navn Georg Brandes. Han så at Norden hang etter resten av Europa. Vi satt fast i romantikernes måte å skrive på. Georg Brandes fikk oss til å våkne opp og Bjørnstjerne Bjørnson var først ute med skuespillene ”Redaktøren” og ”En Falitt.” Dette var noe helt nytt, det handlet om moderne mennesker i det moderne norske samfunn og problemene var aktuelle: både forretningsmoral og konkurs, opprørsk datter og forsømt hustru sto på dagsorden i den nye perioden, realismen. Eilert Sundt jublet!


 

I realismen var det en del bøker som ble oversatt fra engelsk til norsk som ble en trussel mot alle de som mente at kvinnene var mannens eiendom og at slik skulle det fortsette å være. John Stuart Mill skrev en bok om undertrykkelse av kvinner. Den inneholdt radikale tenker om at kvinner og menn er like mye verdt og at det burde bli likestilling. Dette fikk virkelig folk til å tenke, både kvinner og menn. Charles Darwin skrev også en slik bok hvor han hevdet at menneskene stammet fra apene og historien i bibelen ble da omtalt som en myte.

 

De mest omtalte temaene i realismen var de gamle trygge samfunnsinstitusjonene som skolen, kirken og ekteskap.

 

I 1880 ble realismen løftet opp et hakk til naturalismen. Forskjellene på realismen og naturalismen var egentlig ikke så store. Det viktigst er at naturalistene ikke la skjul på noe. Alt det negative og vonde skulle fram og ut til folket. Tabubelagte emner som kjønnssykdommer, sex, død og sykdommer kom fram i denne perioden. Mens realistene også var åpne om ting og beskrev ting og miljø i detalj så la de skjul på slike tabubelagte emner.

 

En annen ting som også er forskjellig fra realismen og naturalismen er troen på menneske. Realistene mente at menneske var fritt fra miljø og arv, de kunne selv bestemme hvilken retning livet skulle ta, mens naturalistene trodde på determinisme. Det vil si at menneske er bestemt av arv og miljøet vi vokser opp i. Vi kan ikke forandre på det og vi er styrt av naturlovene og det er samfunnet som former oss. Et eksempel på dette er Nikolai fra boka Livsslaven som er skrevet av Jonas Lie. Nikolai er født utenfor ekteskapet og blir sett ned på av de finere folkene. Han blir beskyldt for stjeling og uansett hva han gjør så blir ikke livet bedre fordi det allerede er forutbestemt hvordan det skal gå. Naturalismen varte fram til 1890.

 

De mest kjente forfatterne og dikterne fra realismen og naturalismen var Jonas Lie, Amalie Skram, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Camilla Collett, Aleksander Kielland, Aasmund Olavson Vinje, Magdelene Thoresen og Ivar Aasen.

 

Helt til slutt vil jeg gjerne fortelle dere litt om en av disse store forfatterne, nemlig Bjørnstjerne Bjørnson. Han ble født i 1832 og gjorde seg bemerket som en veltalende kraftkar, en forsvarer for de svake og en motstander av autoriteter. Bjørnson hadde liten skolegang, han tok artium på Heltbergs studentfabrikk. Han visste allerede da han var liten at det var dikter han ville bli og det målet klarte han. Han ble også folketaler, politisk agitator, teatersjef, redaktør, journalist, brevskriver, ektemann og far. I sine første verk prøvde Bjørnson å vise noe av Norges fortid og det norske bondesamfunnet for å få folk til å bli stolte av landet sitt. Det store forbildet til Bjørnson var Wergeland. Bjørnson sa en gang at det er i Wergelands ånd han diktet og i Wergelands ånd han kjempe for Norges selvstendighet, for fred og for rettferdighet. Bjørnson har også blitt sett på som en språkfornyer, dette fordi han i boken Synnøve Solbakken visste at han hadde lært mye av Snorres knappe sparataktiske og refererende språkføring. Bjørnson ble belønnet med nobelprisen i litteratur i 1903 som den første av de norske dikterne. Bjørnstjerne Bjørnson døde i 1910.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil