Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Sport & Fritid
Øl, vold og engelsk fotball
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
forts


Ufortjent ledelse
- Do we have to see 90 minutes of this garbage? These teams are the worst I¿ve ever seen. Especially your side Mats. They stink.
Gary var sitt blide seg, og jeg ba ham holde kjeft om ting han ikke hadde greie på. Som for eksempel fotball i den øverste divisjonen.
Han parerte med at nå måtte man finne et annet argument enn divisjonsforskjellen når man gjorde narr av hans elskede Birmingham, og jeg nevnte så vidt at Birmingham faktisk hadde tapt noe slikt som fire av de siste seks kampene og han svarte at de sparte seg til cupen. Alt var ved det vanlige. Bortsett fra at jeg var i ferd med å bli særdeles full. I tillegg til at Manchester ufortjent hadde ta ledelsen i kampen.

Da Gary lot være å sette på lyden i begynnelsen av andre omgang fordi han skulle spille ferdig en eller annen obskur greie fra Birmingham, var jeg dermed hva man kan kalle lett oppfarende, og jeg ba ham:
- Turn on the volume, you daft cunt!

Slapp fitte
Engelskmenn er svært underlige. De elsker å krangle og de kan være grovere i målet enn vi nordmenn kan drømme om. Men de kan også bli svært oppfarende over noe man skulle regne med var svært lite. For eksempel da jeg denne skjebnesvangre ettermiddag skulle komme til å kalle Gary en slapp fitte. Han fikk et mørkt drag over øynene, skrudde på lyden og begynte å kreve full pris for ølen av meg. (Stamgjestepris er fire - fem kroner billigere).
Jeg var imidlertid så drita på dette tidspunkt, at sosiale sperrer og sunn fornuft var begreper ment for de andre. Jeg fortsatte å slenge med leppa uten å legge merke til at mannen ikke sa et ord tilbake. Og da han krevde fire kroner ekstra for ølen, kastet jeg fire kronestykker etter ham. Tanken var å gjøre det vennskapelig, Gary tok det som en ydmykelse. Han ble alvorlig rød i fjeset, ba om å få tilbake ølen jeg nettopp hadde kjøpt, og sa kort og greit:
- Mats, I don¿t like being called a cunt, and I don¿t like people tossing coints at me. You can see the game ´til it¿s through and then you¿re out of here! Understood?
Det var med andre ord svært lite jeg kunne gjøre. Jeg forsto selvsagt ikke at han var blitt så fordømt rasende, dette var tross alt mannen jeg hadde hatt en fire timers lang krangel om Nord-Irland-konflikten med, men jeg aksepterte at han var blitt det. Han hadde i det minste ikke kastet meg ut. Slik jeg hadde blitt det på Sportsbar (nok et fantasifullt navn!) et par måneder tidligere.

Luktet vestkant
Jeg hadde sett Vålerenga valse over et eller annet møkkalag i cupen og satt kry og full og snakket dritt om bønder. (Noe man gjerne gjør dersom man er full og nettopp har sett Vålerenga sparke fotball). Så satte det seg plutselig en liten dritt noen meter ved siden av meg i baren. Han hadde skjerf rundt hodet, boblevest og luktet Vestkant lang vei. Han var i tillegg drita full, og jeg kastet meg over ham med full tyngde.
- Hei, din veike Lyn-gutt. Synd og skam at dere som vanlig ikke greier å rykke opp. Dømt til første divisjon. (Dette var før de begynte å vinne).
Han så meg an noen sekunder, før han mumlet noen ukvemsord. Han hadde bitt på, det var bare å sveive inn.
Etter noen minutter med meningsløs «jeg vet bedre enn deg» og «og så da, de spiller bare dritt allikevel», hadde jeg innsett det usedvanlig kjedelige ved diskusjonen og var egentlig i ferd med å reise meg og gå. Slike verbale utskeielser er alltid mest morsomme når man er mange mot mange, i stedet for en mot en. I det jeg reiste meg bannet imidlertid Lyn-supporteren skikkelig i kjerka for å si det pent.
- ... bare en jævla medgangssupporter likevel.
- Hva? Hva var det du sa din lille, støgge valp? Jeg var Enga-mann mange år før du sugde Lyn-pupp hos mor din. Eneste grunn til at det er et greit argument for deg er at det ikke eksisterer medgangssupportere hos Lyn, for dere har aldri medgang.
- Jeg ble i hvert fall meldt inn i Lyn i 1977 da jeg blei født. Så du kan hvert fall ikke kalle meg medgangssupporter.
- Jeg kan ikke fatte hvorfor vi snakker om hvem som har holdt med hva lengst, og jeg må si at de interesserer meg langt opp i endetarmen at en eller annen idiot har meldt deg inn i den skittklubben der når du blei født.
Nå ble den lille hissigproppen fly forbanna. Han spratt opp, hyttet med nevene og sa en del som ikke egner seg på trykk selv her i Propaganda.
Etter hvert roen han seg noe ned, men han sa til min store forundring:
- Ingen snakker dritt om pappaen min. Du kalte faren min en idiot! Jeg driter i om jeg får juling eller ikke, nå må vi sloss!
Jeg ble fascinert. Gutten hadde guts. En farsbinding helt på kanten av det juridisk seksuelt forsvarlige, men han hadde tæl. Jeg lo lett, og klappet til ham i bakhodet. Litt kameratslig og litt truende på en gang.
Før jeg visste ordet av det lå jeg på gulvet med tre dørvakter over meg, og jeg ble geleidet ut. Det viste seg at de hadde ansett situasjonen som truende hele veien, og nå så de sitt snitt til å bryte det hele opp. At jeg fikk litt «røff» behandling anså jeg som en slags belønning for dem, og mens jeg sto utenfor og forklarte meg skjønte jeg at de kunne ønske at jeg motsatte meg å bli kastet ut. Men jeg skjønte at kvelden var over og takket for meg. Inne på baren kunne jeg se at den lille pappasossen satt og pratet vennskapelig med de ansatte på stedet. Nei, jeg fikk holde meg til min bar, Belfry.
Som nå noen måneder senere var i ferd med å bli noen andres bar. Jeg var i ferd med å bryte ned mange års vennskapelige bånd, og det var fotballen som var å takke.

Tapte
Kampen endte med at Liverpool tapte, og jeg måtte overleve mye drittkasting fra venner som holdt med Manchester, samt de ansatte og faste besøkende som fortsatt var på snakkefot med meg. Deriblant en lite sympatisk mann ved navn Rollo eller Rocko eller noe slikt. Han var av typen «ikke så flink med ord, men svært hissig», og jeg hadde hisset ham opp noe voldsomt noen ganger tidligere. Denne gangen satt han og flirte over at mitt lag hadde tapt, og han sa et eller annet om at Liverpool nå endelig var hektet av i kampen om gullet.
Jeg visste av erfaring at diskusjoner med Fucko, som jeg konsekvent kalte ham, at de endte med at han skulle ha meg med utenfor, så jeg vegret meg litt for å begynne å snakke dritt om hans kjære Arsenal.
I stedet forsøkte jeg å appellere til hans fornuftige sans, og jeg spurte om han syntes det var bra at Manchester nå sannsynligvis var det eneste laget som kunne vinne ligaen. Til dette bare lo han og sa at det ga han faen i, så lenge Arsenal tok en av de to andre plassene i Europacupen neste år. Når Livrepool avga poeng, var det enklere mente han. Da fikk jeg nok, og begynte kveldens siste runde med kverulering og ordspikkeri.
- Arsenal ville ikke vunnet dersom Frode Grodås sto i mål for alle andre de gjenstående matchene. Arsenal hadde ikke greid å komme på andre plass dersom alle andre lag utenom Manchester hadde trukket seg. Arsenal is in short the most pathetic thing in this world besides perhaps being a guy who actually follows their efforts. Or should I say lack of efforts. In short Fucko, you¿re supporting the wrong team.
Han kom på meg som en pitbull som nettopp hadde blitt pisset på av en dalmatiner, og plutselig lå jeg med den ene neglen dypt inne i hovedpulsåren i halsen min, og faenskapet hveste at han skulle drepe meg. Jeg klarte ikke å svare for meg, og da jeg så at han hevet den andre armen for slag trodde jeg at det hele var over. Men da kom han da også endelig til fornuft og løsnet grepet. I løpet av sekunder hadde jeg skreket så mye dritt til ham at det hadde måttet blitt startet en ny verdikommisjon bare for meg, og Derek og Gary kom til unnsetning. Til min store forbauselse var det meg de geleidet ut derfra, og forbauselsen ble til sjokk da Derek ba meg ikke komme igjen på en stund. Jeg prøvde å forklare meg, men fikk vite at han hadde fått høre det han hadde trengt å høre fra Gary. Jeg var solgt. Utenfor lot jeg raseriet mitt gå utover en søppelkasse, og jeg ble plutselig grepet av to politimenn.
- Hva faen er det du driver med?
I vinduet så jeg Derek og et par andre. De så alvorlig på meg. Jeg ble rett og slett livredd for at de skulle komme å banke meg for å tyste eller noe slikt, så jeg sa til politifolkene at det var greit. De kunne gå. Dette skjønte de lite av, selvsagt, i og med at de ikke hadde noe som helst greie på hva som hadde utspant seg inne på Belfry. Det skjønte ikke jeg, så jeg pratet en masse visvas om at alt ordnet seg, og de kunne bare kjøre videre.
De så på hverandre og dro meg inn i bilen. Så kjørte vi av gårde. Etter 500 meter og en god anelse kjeft lot de meg imidlertid gå, og jeg dro hjem sint og full.
Men neste helg er det kamp igjen. Kanskje jeg kan komme inn på Stedet. Så vidt jeg veit er det nye dørvakter der siden den gangen jeg... eh... men det blir en annen historie.



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish