|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Sport & Fritid |
 |
|
|
|
|
 |
|
Mannen som alle visste ville dø for sin sport
 Ayrton Senna DaSilva (21.03.60 - 01.05.94) var en sterkt religiøs (katolsk selvsagt) og uten sidestykke begavet F1 pilot. Kanskje den beste noensinne. Senna var følsom, ærlig, lojal, intelligent, fryktløs og veldig, veldig rask. Men han var også temperamentsfull, arrogant, ensporet og drevet av en sykelig vilje til å vinne, en vilje som noen ganger kunne gå over til å ligne noe psykotisk.
Slik som hans årelange feide med Alan Prost, franskmannen som står som den F1 fører med nest flest verdenstitler (fire) etter argentinske Juan Manuell Fangio (fem). Senna vant sitt tredje, og siste verdensmesterskap ved å kjøre Prost (da stallkamerat til Senna i McLaren) av banen under svært hasardiøse omstendigheter, for å si det pent. Det var rett og slett ikke rom i Senna sin verden for at andre enn han skulle vinne.
 Han hadde en selvsikkerhet og tro på sine gudegitte talenter som glødet fra øynene hans. Han mente faktisk fra tid til annen at Gud strakk sin hånd ned og lot det regne under løp, slik at hans enorme begavelse og mot kunne komme enda mer til syne. Og det var denne utstrålingen og karismaen som skilte han fra alle andre, som gjorde at et rom fullt av journalister holdt helt kjeft mens mannen holdt lange, nærmest spirituelle monologer.
Det var som at man visste denne mannen før eller siden ville dø for sin sport.
Og det gjorde han 1 mai 1994 under San Marino Grand Prix på Imola banen i Italia, under den mørkeste helgen i moderne Formel 1 historie.
Fredag 29. April startet det hele, da Rubens Barrichello dundret sin Jordan inn i en vegg, og mistet bevisstheten. Ayrton, allerede tre ganger verdensmester, hadde tatt den unge brasilianeren under sin vinge, og ble forferdet ved synet. Da Rubens våknet i sykestuen ved banen var det første han så ansiktet til Senna, stå over ham med tårer i øynene.
"Det var som om mitt kræsj var hans eget", fortalte Rubens senere.
Senna, åpenbart beveget av episoden, kjører ut på banen under kvalifiseringen og setter kjapt den raskeste rundetiden, som skulle vise seg å stå hele helgen, og som gir ham "pole position" til løpet.
Lørdag 30. April, kl. 13:18, andre kvalifisering. Roland Ratzenberger, en godt likt østerriker i sin første sesong med F1, spinner sin Simtek av banen i 350 km/t, smadres inn i en vegg, og sklir ut igjen på banen. Roland hadde ikke en sjanse.
For første gang på tolv år, dør en fører på banen under et Formel 1-løp.
 Søndag 1. Mai, kl: 14:00, løpsdagen. Senna virker distrahert, milevis unna før start. Flere vitner forteller at de kunne se bekymringen i ansiktet hans, de kunne se at han ikke ville kjøre.
Tidligere på dagen hadde han møtt Prost, hans årelange fiende. De to hadde ikke snakket sammen på flere år etter at Prost la opp, men i dag oppsøker Senna ham og de to snakket, ¿virkelig snakket¿ fortalte en dypt rørt Prost. Et av temaene Senna tok opp var ideen om at de skulle sette opp en sikkerhetskommisjon i Formel 1 sammen.
Neste side
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon