Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Sport & Fritid
Øl, vold og engelsk fotball
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Foran meg står en rasende, feit faen med tydelige atferdsvansker, og jeg snur meg mot baren for moralsk støtte. Der venter imidlertid bare mer hat, og jeg gjør meg klar for en real omgang juling. Engelsk fotball er best på pub.


De mest innbitte er der allerede klokken halv to - to. Det er viktig å ha riktige plasser, riktig promille og nervene under kontroll. I løpet av de neste to timene fylles så stedet opp av mennesker, hovedsakelig ikledd to ulike klubbfarger, og diverse effekter. Fra første stund er det viktig å hevde sitt territorium.
«Unaaaaiiiiited. Unaaited, olee, olee, oleee.»
«When you walk through the storm... hold your head up high...»
«You are my solskaer, my only solskaer, you make me...»
«... you¿ll neeever... walk... alone...»
- Oh, come on, both your teams are shite anyway, bryter plutselig barmann Gary inn. Han er Birmingham-fan, og har med det måttet hate alle lag som spiller i eliteserien. Vil man ha støtte i et argument om at «Manchester sucks!» er han mannen å søke støtte fra. Har man imidlertid lyst til å høste lovord om Liverpools praktfulle scoring så lyder det til gjengjeld:

- Yeah, right. My granny could do that. And she¿s been dead for ten years.

Provoserende
Men til tross for spydigheter fra baren, høye skrål fra motstanderlagets supportere og enkelte vanskeligheter i å oppnå formtopp, stiger entusiasmen og ånden. Det nærmer seg avspark. Derek, Belfry¿s main man, har dukket opp. Han er Coventry-supporter, men liker Aston Villa (fra Birmingham) nærmest for å provosere Gary. Det blir som med Liverpool og Everton, eller Manchester United og Manchester City.
I England er som kjent slike motsetninger nærmest like uovervinnelige som religiøse motsetninger i Bosnia, Nord-Irland eller Kashmir-regionen. Eksempelvis bare lo Oasis-sjef og (Manchester) City-fan Noel Gallagher rått da United-gutta Beckham og Giggs ville backstage på en konsert holdt i Manchester. «Det kom ikke på tale!» sa han. Og steilet noen uker senere da de spilte konsert med Stone Roses-grunnlegger John Squire som kunne avsløre at han holdt med erkefienden.
Eller som Liverpool-legenden Bill Shankly sa det:
«Everton? If they played in my back yard, I would close the curtain. Every morning after I get up, I take my dog for a walk, and I let it piss at Goodison Park (Evertons hjemmebane).»
Slik er forholdet mellom Gary og Derek også.
- Birmingham? Birmingham, Birmingham, Birmingham...? No, can¿t say I find see them anywhere Gary. You sure they¿re in the Premiership? Ah, first division? OK. I hardly knew there were any other divisions worth following than the Premiership. First division, is that five-a-side?
Alle ler unntatt Gary, som parerer med en eller annen kommentar om Coventry¿s fem siste kamper som alle har endt med tap. Så snur han seg mot meg, gliser bredt og sier:
- The only team they¿re able to beat is fucking Liverpool, and that¿s not very tough is it?
Hansken er kastet. Faenskapet har utfordret meg, og jeg skal akkurat til å kaste meg inn i krangelen i det Derek, fredsmekler, setter på «nasjonalsangen» til Liverpool "You¿ll never walk alone". Halve baren synger med så det ljomer i lokalene. Den andre halvdelen forsøker å bryte sangen med sporadiske Ole Gunnar-rop og Andy Cole-sang, men det er nyttesløst. Liverpool-fansen leder en - null.

Beatles og Daglish
Engelsk fotball er vanskelig. Det er ingenting logisk som gjør at du holder med et lag over et annet. Når man var liten, så var det laget den ti år eldre fetteren holdt med, eller det var byen der Beatles kom fra, som mor og far likte så godt at de tok deg med dit allerede som seksåring. Et livslangt forhold kan være basert på et fotballkort man manglet, eller et man hadde mye flaks med når man spilte om kort i barndommen. Eller det kan være rene, skjære tilfeldigheter. Selv var jeg et resultat av mors Beatles-mania og et sjeldent Kenny Dalglish-fotballkort. Jeg byttet til og med fra meg en temmelig imponerende frimerkesamling for å få kort nummer sju, Kenny Dalglish.
Jeg klarer aldri helt å skjønne den nasjonale ronkinga rundt OL, VM og verdenscup, og er vel av de mindre sportsinteresserte i så måte. I tenårene ble jeg i tillegg skadefro, og jeg elsket hver gang Norge gikk på en kollektiv selvtillitsknekk dersom Vegard Ulvang smurte seg bort, Norge rykket ned fra B-VM i ishockey eller Island passerte Norge på rangeringen over verdens fotballag. I dag kan jeg se at nasjonal sport kan være direkte farlig, og nasjonalistiske strømninger enten i form av bonderomantikk eller nasjonalfascisme gjerne henger tett sammen med nasjonal stolthet, som igjen kan knyttes opp i mot blant annet idrettsprestasjoner, ved siden av nasjonaløkonomi og posisjon i verdenspolitikken.
Så jeg har aldri hatt en greie for idrettslaget Norge.
Liverpool, på den andre siden, blir noe helt annet. Det er et lag som jeg uavhengig av geografi, sosial rang eller nasjonal stolthet kan følge i tykt og tynt, og det har åpnet dører for annen type idrettsinteresse. Jeg er plutselig fan av Montreals ishockeylag, Glascow-laget Celtic og ikke minst Vålerenga, og jeg kan få utløp for frustrasjoner gjennom TV, på stadion eller i pubdiskusjoner.
Og det er på puben man kan gjøre entusiasme over til kunnskap, erfaring og intelligens.
- Du skjønner vel at Liverpool er et mye bedre lag en Manchester United ettersom Liverpool har flere gull de siste tjue år, de har til sammen flere poeng de siste fem og to norske landslagsspillere og en dansk er ikke en gang gode nok for reservebenken. Det er jo rene fakta.
- Manchester har vunnet serien 4 ganger siste fem sesonger, to av dem tok vi the double, og i år så kan vi ta europacupen i tillegg. Hva faen er det du prater om? Møkkalag.
Og slik fortsetter det. Det ene «logiske» argumentet dreper det andre. Alle er med ett ekspertkommentatorer og barkrakk-filosofer, og det eneste som hindrer stedet i å ta av i vold og verbal slåsskamp er blodsbåndet man knytter med skummende halvlitere.
Men det gjelder bare dersom du snakker engelsk fotball med en nordmann. Snakker du nedsettende om Ian Wright til en Arsenal-mann fra London, skal du være forsiktig. Ta det fra meg, jeg vet! Men mer om det seinere i artikkelen.

Brenn hele Trondheim by
Snakker du nedsettende om et norsk lag til en nordmann kan du få noe av den samme effekten. Jeg kranglet en gang på meg hele den irske puben Dirty Nelly i Trondheim etter at jeg gikk gjennom lokalene iført Vålerenga-drakt, syngende på "Brenn hele Trondheim by, 1000 år er nok". At jeg var utholdelige full og hadde følge med tre trøndere som bortforklarte det hele med at jeg var med på et veddemål, reddet meg nok denne gangen, og jeg vil ikke råde noen til å gjøre det etter meg. Å henge ut norske lag i hjembyen til laget er sjelden noe lurt. Du drar ikke til Bergen for å skjelle ut bergensere eller nasjonalhelligdommen deres Brann. Med mindre du er meg, og har lagt igjen de sosiale antennene i Oslo.
- Brann? Brann? Hvem er det? Er det de som var på besøk i Oslo da Enga vant cupen? Som ble feid ut med ydmykende 0-3 mot Oslo¿s stolthet? Er det det Brann du mener?
- Hold no kjæften din.
- Eller hva?
Jeg hadde egentlig ikke til hensikt å dra på fotballpub denne ettermiddagen. Det var kjedelige Blackburn - Tottenham, og jeg hadde andre ting fore enn å tilbringe mine timer i Bergen på det nitriste fotballstedet som fantasifullt er blitt kalt Fotballpuben. Selvfølgelig.
I hvert fall. Mine planer gikk i korte trekk ut på å sitte på hotellrommet sammen med gutta, og bli voldsomt drita. Deretter skulle vi komme oss ut på byen. En svært enkel plan selvsagt. Bortsett fra en eneste ting. Som i utgangspunktet kan virke som en svært positiv ting. Djevelens forkledning er ofte svært god.
Ambassadør hotell ligger sentralt til i Bergen. Hotellet var da også svært vennligsinnet da jeg løy noe voldsomt om en artikkelserie der landets hoteller skulle bli gått igjennom, og det var mulig å skaffe en særdeles god avtale om pris. Med pub i første etasje, med dertilhørende egen inngang og mulighet for å ta med varer fra baren til rommet, er det i utgangspunktet rett og slett glimrende å bo på hotellet.
Vi forsynte oss da også grovt av det baren hadde å by på, og fra klokken ett til fem denne lørdag ettermiddag, må de ha vurdert svingdør mellom baren og hotellets resepsjon. Dette gikk da heller ikke upåaktet hen blant en samling svartmussede, bebartede Bergens-bønder, og jeg fikk sinte kommentarer hver gang jeg lot døra stå åpen de femti sekundene det tok for meg å bestille og motta fire øl, to irske whiskey og en gin & tonic.
I løpet av noen sinte replikkvekslinger hadde vi fått stadfestet at jeg var en jævla Oslo-faen, og sikkert ikke hadde noe fotballag en gang. Jeg kunne ikke annet enn å parere med at det hadde da for faen ikke Bergen heller. Fyllingen hadde vel for lengst rast nedover i divisjonssystemet. Det var da han bragte Brann på banen, og litt senere ba meg holde kjeften.
- Hvis ikkje, så skal eg gladelig smøre rævhålet ditt utover veggen på dette stedet!
- Det var en voksen tilnærming på problemet. Etter at du har gjort det kan du kanskje brenne et Vål¿enga-flagg, ikle deg et Brann-banner og onanere utover for eksempel et kart over østlandet. Jævla bonde.
Han spratt opp, og langet ut en neve. Jeg dukket unna den treige pølseneven som var pasifisert av mange liter øl. Likevel skjønte jeg at retrett var eneste utvei, og mens jeg ropte ut ukvemsord mot bønder, Bergen by og Fyllingsdalen, kom jeg meg til helvete ut av stedet. I det heisdøra lukket seg bak meg kunne jeg se at faenskapet hadde fått følge av i hvert fall fem andre brander, som alle hadde til hensikt å åpne fjeset og spytte på kraniet mitt. Jeg lo nervøst da jeg kom opp på rommet, og fikk meg en panne av min bergenske venn da jeg fortalte om opptrinnet. Joda, fotball er gøy, men det er alltid best på hjemmebane.
Og da er Oslo det beste stedet for en Enga-mann. På Belfry er de da også alle fan av Vålerenga, med unntak av en John som har sympati for Lyn. Men han er da også fra London og liker overklasselaget Chelsea.
Fortsetter her



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish