Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Sport & Fritid
England og fotball.
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Det er vanskelig å tenke på England uten å tenke på fotball. Ikke bare er det fotballens hjemland men det er ingen andre som har tatt denne sporten så til de grader til sitt bryst som engelskmenn. Alle mener noe om sporten, de fleste har ett favorittlag.


Fotballhatere som sutrer over den massive dekningen fotball får i norsk presse, har i England måttet gitt opp for lengst. Det sies at den nest viktigste jobben i England er å være landslagstrener, den viktigste er da statsministeren. Etter parlamentsvalget i England nylig må nok denne rangeringen revurderes. Det er langt mer enn 59% av befolkningen som gidder å ha en mening om hvordan landslaget skal være. Akkurat nå er den jevne engelskmann fornøyd selvsagt. De første fem kampene under den nye landslagstreneren har gitt fem strake seire. Krisestemningen fra i fjor høst etter Englands flaue innsats i den siste landskampen som ble spilt på Wembley, fotballens Mekka, er nå glemt.


Det er egentlig ikke så vanskelig å forstå den massive appellen fotball har. Spillet er relativt enkelt å se på, det går fort og det oppnås en stemning på tribunen som få andre idretter klarer å få. I årets sesong (2000/2001) har England det høyeste gjennomsnittet av betalende tilskuere i Europa, til tross for at de fleste land med like mange eller flere innbyggere har stadionanlegg som er større enn Englands for tiden største stadion.

Men ett annet poeng som er vel så interessant er at når England skal spille landskamper på det Europeiske fastland har de flest tilreisende tilskuere av alle land i Europa, og tilskuerne i landet de besøker strømmer selv til kampen. Dette til tross for at når fotballhistorien skal skrives står de svært tomhendte tilbake. De har vunnet ett VM-sluttspill i 1966 og resten er glemt.

Engelske fotball-supportere er ikke helt som andre supportere. Du hører sjelden eller aldri at det pipes mot eget lag samme hvor dårlig de gjør det. De lever opp til navnet supporter gjennom samfulle 90 minutter. De skriker og oppildner til kamp. De klapper spillerne av banen etter tap. All kritikk spares til etter kampen, men da kan du til gjengjeld høre det utfra alle puber i 3 mils radius fra tribunene. Det er disse kvalitetene som gjør at engelskmenn kalles de mest lidenskaplige fotballsupportere i verden. De føler seg mer som enhet med laget enn hva tilfellet er i for eksempel Spania, Italia og Frankrike. Der er man en del av laget helt til motstanderen leder. Da pipes det, spillerne skjelles ut og trenerens hode ønskes servert på ett fat. Det er faktisk litt av ett syn når 100000 tilskuere vifter farvel til treneren med hvite lommetørkler på Nou Camp i Barcelona.

Ikke dermed sagt at man ikke kommer med krass kritikk i England. De sier i fra før kamper, i pressen og utenfor treningsanlegg. Men i de 90 minuttene kampen spilles skal man støtte laget og da får misnøye være misnøye. Da skal laget få all støtten de trenger for å vinne.

Den moderne tribunekulturen oppstod i England på 50-60-tallet. Fotballen var da en arbeiderklassesport og tilskuerne var så å si uten unntak menn. Det var fedre som tok med sønner på kamper på store ståtribuner hvor folkemassen svaiet fram og tilbake. Man sang sanger og følte ett fellesskap på tribunen. Folk hadde noe fast på lørdag klokka 15.00 GMT. Det begynte i puben i timene før kampstart, så inn på sradion i en time og tre kvarter før man føyk ut på puben igjen. Uke ut og uke inn.

På 70-tallet begynte en ny trend å vokse fram. Tribunevold kom i større og større grad og kulminerte i de vanvittige åttiårene. England valgte Maggie Thatcher som statsminister. Flere hundretusen arbeidsplasser forsvant i det fotballgale nord-England, noe som brakte mengder av misfornøyde arbeidsløse inn på tribunene. Tilstandene på tribunen ble så ute av kontroll at Chelseas styreformann snakket om å sperre av banene med elektriske gjerder mellom banen og publikum. Thatcher ønsket at alle fotball-fans skulle få ett eget identitetskort (hooligan-kort) som måtte framvises på oppfordring. Intet kort, ingen kamp. Store gitter-gjerder ble bygget på alle tribuner for å holde publikum under kontroll.
I stedet endte gjerdene opp som dødsfeller i 1989. 96 mennesker ble klemt i hjel på Hillsborough. Dette skulle bety starten på den mest gjennomgripende forandring i engelsk fotballs historie. Alle tribuner skulle bli sittetribuner, alle gjerder skulle bort. Dette fikk en positiv effekt på tilskuerne. På sittetribuner føler folk seg tryggere og middelklassen turte igjen å gå på kamp. Men det fikk også ett veldig negativt utfall. Billettprisene økte dramatisk utover 90-tallet. De trofaste som fulgte fotballen i de mørke år på 80-tallet får rett og slett ikke råd til å dra på alle kampene. Så den stigende interessen har medført at stemningen paradoksalt nok har sunket på banene. Tribunene har i større grad blitt fylt opp av middelklasse-familier på utflukt. Skjønt, stemningen ligger langt over hva vi nordmenn er vant med de fleste steder.

Og bråket har ikke forsvunnet helt. Men hooligan-firmene har trukket kampene vekk fra banene og ut i utkanten av stadionområdene. Faktisk finnes det eksempler på at man nærmest avtaler en slåsskamp i beste Fight Club stil. De gangene England reiser ut fra øya si bryter også ofte slåsskamper ut. Mentaliteten er at England har herjet Europa gjennom alle år og at man skal bevise at de fremdeles er en stormakt politisk og "militært".

Sangene som synges er "Two World Wars and one World Cup" og ikke minst "No Surrender to the IRA". Og det er ikke bare lavpannede arbeidsløse nasjonalister som reiser ut i Europa, nyere forskning viser at de aller verste er velutdannede mennesker med høy inntekt som bruker volden for å blåse ut frustrasjon.

Men de aller fleste er selvsagt bare med "for the love of the game". De følger med laget i tykt og tynt, og med sterkt varierende mål og muligheter for en sesong er det alltid muligheter for både ups and downs.
For å si det med den kanskje mest dedikerte fotballfanen av dem alle, Liverpool-legenden Bill Shankly (som av alle ting var skotsk!) da det gikk rykter om at han tok med seg kona på Rochdale-kamp på bryllupsdagen:
"Off course I didn’t take my wife to see Rochdale as an aniversary present. It was her birthday.Would I have got married during the football-season? Anyway, it was Rochdale-reserves."



Kommentarer fra brukere

Vegard 31/03/2009 - 13:06

Hvilke kilder har du brukt her? Jeg kunne tenke meg å lese meg opp enda mer på temaet.

Legg inn en melding!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish